All earth was but one thought--and that was death

There's a song in the silence, weaving in and out of time.
We are notes in the music, searching for remembered rhyme.

- Kiss, "Odyssey"

Rettferdighet og rasjonalitet er verdier som må forsvares, fysisk og fremfor alt intellektuelt. Men før de kan forsvares, må de konseptualiseres, defineres og problematiseres. Den evige kamp mot de vage forestillinger og de grunnløse antagelser utkjempes fra tropiske jungler såvel som fra sentraleuropeiske tenkeres studérkamre.

Det er ikke ofte jeg kjøper Fantomet. Hovedserien er stort sett alltid begredelig lesning, med manus og tegninger som ligger langt under standarden man er vant med i den serietradisjonen det er mest nærliggende å sammenligne Fantomet med - amerikanske superheltserier. Men når redaksjonen tydeligvis insisterer på for enhver pris å opprettholde seriens minst tiltalende elementer - simplistiske plot, minimalistiske persontegninger og den mest endimensjonale helten man kan tenke seg, er det kanskje ikke så rart at ingen av forfatterne klarer å gjøre noe interessant med serien. Heller ikke "Dødens citadell" av Alex Saviuk og David Bishop i Fantomet nr. 9/10 2014 er verdt å lese.

Fantomet har imidlertid gode biserier fra tid til annen. Skorpionen av Stephen Desberg og Enrico Marini er et godt eksempel. Dette nummeret gjengir hele album 2 "Pavens hemmelighet" i denne belgisk-italienske spenningsserien. Serien handler om en eventyrer og relikvietyv som opererer i 1700-tallets Roma. Handlingen, som utspiller seg i Den evige stad med opplysningstidens Europa som bakteppe, spinner rundt skygger fra fortiden, intriger og brutal maktkamp i det romerske aristokratiet og blant prelatene ved Den hellige stol i en tid da geistlige embeder hadde vel så mye politisk som åndelig betydning. Opplysningstidens antiklerikalisme og politiske ideer om folkesuverenitet spiller en sentral rolle både i plot og personskildringer, og man skjønner at både forfatter og tegner kjenner perioden godt. Serien er actionpreget, humørfylt og veltegnet (selv om reproduksjonen og det lille formatet ikke yter Marinis tegninger full rettferdighet). 

Mens vi først er inne på politiske ideer, vil jeg benytte anledningen til på det sterkeste å anbefale The Open Society and Its Enemies av den østerrikske filosofen Karl Popper (1902-1994). Dette tobindsverket, som ble skrevet under annen verdenskrig og utkom i 1945, tar for seg idésystemer som Popper gir benevnelsen historisisme. Dette er systemer som har som en grunnforutsetning at historien styres av universelle lover, og at det er mulig, så sant man har et korrekt filosofisk system å støtte seg på, å avdekke lovmessighetene i den historiske utviklingen og dermed også å øyne Historiens Mål. Poppers sentrale tese er at en historisistisk verdensanskuelse ligger til grunn for de totalitære ideologienes, i særdeleshet marxismens og nasjonalsosialismens, krav om underkastelsen av individet til fordel for kollektivet. På samme måte må man også forstå disse ideologienes tilbøyelighet til å akseptere nærmest uendelige tap av menneskeliv så lenge samfunnet beveger seg i riktig retning. Kort sagt er The Open Society... en grundig avkledning av Platon, Hegel og Marx og et forsvar for rasjonalitet og det åpne, liberale demokrati. Popper bruker mye plass på å peke ut feilaktige premisser, fraværende empiri, logiske inkonsistenser og generell irrasjonalitet i disse filosofenes tenkning, og han legger for dagen adskillig pedagogisk fingerspitzgefühl. Check it out!