Würmstuggu

Norman M. Naimark: Stalin's Genocides (2010) Josef Stalin var tidlig ute med å ta i bruk massemord som politisk virkemiddel i kampen for sosialismen. Allerede i 1929, i forbindelse med den første femårsplanen, begynte han å terrorisere landets bønder med arrestasjoner, deportasjoner, massehenrettelser og politisk organisert hungersnød der millioner ble sultet ihjel av myndigheten. Siden gikk det slag i slag, med Den store terroren i annen halvdel av 30-årene og deportasjonsoperasjonene før og under annen verdenskrig der hundretusener som tilhørte etniske minoriteter mistet livet. Stalin's Genocides av Norman M. Naimark er et essay som tar opp Stalins folkemord i et folkerettslig perspektiv. Historikeren Naimark gjør rede for Sovjet-regimets praksis med å utrydde befolkningsgrupper som et ledd i byggingen av det sosialistiske samfunnet, og viser at denne praksisen ikke skiller seg vesentlig fra den som fant sted i det nasjonalsosialistiske Tredje rike under annen...

Sheelagh Ellwood: Franco (1994) Fransisco Franco var Vest-Europas siste diktator og en av de få ikkesosialistiske etterkrigsdiktatorene i Europa. Hans regime strakk seg fra den spanske borgerkrigen og frem til hans død i 1975. Sheelagh Ellwood s biografi er en nøktern fremstilling av hans liv, fra barndommen i Galicia, via hans militære karriere og deltagelse i borgerkrigen og til hans lange periode på maktens tinde. Boken gir et godt innblikk i Spanias turbulente år forut for borgerkrigen - en periode som gjorde landet til en veritabel heksegryte av politiske bevegelser med sterkt divergerende ideologiske orienteringer. Ellwood bruker ikke alt for mye plass på borgerkrigens forløp, det er den politiske utviklingen i 40-, 50-, 60- og 70-årene som står i fokus her. Og utvikling var det, selv om det kan være lett å tenke seg Francos katolsk-nasjonalistiske diktatur som en statisk affære. Men faktum er at hans parti  FET y de las JONS   var en koalisjon bestående av en rekke fra...

"Ubygde kraftverker, ukjente stjerner -  Skap dem med skånet livs dristige hjerner" At kunstnere inntar posisjonen som nyttige idioter for blodige diktaturer, er intet nytt. Nordahl Grieg ga en varm og inderlig forsvarstale for Moskvaprosessene med sin roman  Ung må verden ennu være , Espen Haavardsholm skildret "sosialismens fyrtårn", Albania, med stor sympati og entusiasme i Historiens kraftlinjer , og Knut Hamsun s engasjement på vegne av Hitlers nasjonalsosialistiske Tyskland er vel kjent.   Dagens fremste norske representant for denne stolte tradisjonen er Morten Traavik , som i flere år har fungert som talerør for Den demokratiske folkerepublikken Korea . Om hans kunstneriske samarbeide med regimet skyldes blind naivitet eller faktisk støtte, skal ikke jeg ta stiling til (dog må det nevnes at opplyste og politisk modne kunstnere tilhører sjeldenhetene), men faktum er at han rent objektivt legitimerer Kim-dynastiets lukkede sosialistiske rike m...

I år er det 95 år siden Den ungarske sovjetrepublikken hadde sine tilmålte 133 dager på historiens scene. Republikkens levetid ble kort, men den fikk et slags ekko i etterkrigstidens folkerepublikk . Sovjetrepublikken ble proklamert 21. mars 1919, etter at President Mihály   Károlyi hadde gått av og bedt det sosialdemokratiske partiet om å danne regjering. Sosialdemokratene ønsket å sikre sin maktbase ved å få med det nylig dannede kommunistpartiet (med deres nære bånd til det russiske kommunistpariet og den russiske stat). Her er det viktig å huske på at det ikke nødvendigvis var noen dyp antagonisme mellom kommunister og sosialdemokrater på denne tiden. Det norske arbeiderparti var som kjent tilhengere av bolsjevikrevolusjonen og medlem av Komintern fra 1919 til 1923. Béla Kun var den sentrale lederskikkelsen i kommunistpartiet. Han hadde bakgrunn som journalist med sosialdemokratiske sympatier og hadde kjempet for Østerrike-Ungarn under første verdenskrig , fø...