Gå til hovedinnhold

94 år siden Oktoberrevolusjonen



I det 20. århundret er det få hendelser som har hatt så vidtrekkende konsekvenser som Oktoberrevolusjonen. 7. november er det 94 år siden det kommunistiske statskuppet i Russland der Vladimir Lenin grep makten fra Aleksandr Kerenskijs provisoriske regjering og etablerte sitt totalitære terrorregime. Etter at valget senere i november viste hvor liten støtte bolsjevikene hadde i befolkningen, (24 % mot Kerenskijs Sosialrevolusjonære partis 40 %) ble Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (bolsjevikene), som under tsartiden hadde vært forbudt, ganske snart det eneste tillatte parti. I desember ble det hemmelige politi, Tsjeka, grunnlagt under Feliks Dzjerzjinskijs ledelse, og året etter ble de første konsentrasjonsleirene opprettet. I Lenins regjeringstid (1917-1924) ble anslagsvis 140 000 mennesker drept av tsjekaen.



I begynnelsen var marxistiske og sosialdemokratiske partier over store deler av verden begeistret over det som hadde hendt i Russland, selv om ikke alle gikk så langt som Det norske Arbeiderparti, som meldte seg inn i Komintern i 1919.

Oktoberrevolusjonen innledet den totalitære tidsalder. I mellomkrigstiden hadde antidemokratiske krefter gode kår. Josef Stalin og Adolf Hitler viste verden at den røde terroren under Lenin bare var begynnelsen. Politisk terror og folkemord ble regnet som legitime politiske virkemidler i det Sovjetunionen og Det tredje riket på 1930- og 40-tallet. Disse diktatorene var villige til å gå over millioner av lik for å oppnå sine politiske utopier. Etter krigen oppstod kommunistiske regimer i Øst-Europa og Nord-Korea. I 1949 kom Mao Zedong til makten i Kina, Han skulle vise seg å bli det 20. århundres verste massemorder. På 1970-tallet kom nye marxist-leninistiske massemordere til makten i Etiopia og Kambodsja.

Det norske Arbeiderpartis svermeri for verdensrevolusjonen kjølnet heldigvis ganske fort, og i 1923 sprakk partiet da kun venstrefløyen i partiet ønsket å fortsette medlemsskapet i Komintern, og dannet Norges Kommunistiske Parti. Mot slutten av 1960-årene begynte imidlertid entusiasmen for marxistisk voldspolitikk å øke igjen i  Norge, noe som førte til opprettelsen av AKP (m-l) i 1973, som særlig var begeistret for Maos og Pol Pots skrekkregimer. Siste tilskudd i det stadig mer fragmenterte og marginaliserte venstreekstreme politiske landskapet mikropartiet er Tjen Folket, som i det siste har gjort seg mest bemerket med å svindle til seg statlige kroner gjennom en antirasistisk dekkorganisasjon.

Lenin ønsket å starte en verdensrevolusjon. Det klarte han heldigvis ikke. Kommunismens nærmeste politiske slektning, nasjonalsosialismen, avled på spektakulært vis i 1945; det samme gjorde den italienske fascismen. Idag er det kanskje islamistene som som står Lenin nærmest med hensyn til politiske virkemidler.












Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av