Gå til hovedinnhold

94 år siden Oktoberrevolusjonen



I det 20. århundret er det få hendelser som har hatt så vidtrekkende konsekvenser som Oktoberrevolusjonen. 7. november er det 94 år siden det kommunistiske statskuppet i Russland der Vladimir Lenin grep makten fra Aleksandr Kerenskijs provisoriske regjering og etablerte sitt totalitære terrorregime. Etter at valget senere i november viste hvor liten støtte bolsjevikene hadde i befolkningen, (24 % mot Kerenskijs Sosialrevolusjonære partis 40 %) ble Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (bolsjevikene), som under tsartiden hadde vært forbudt, ganske snart det eneste tillatte parti. I desember ble det hemmelige politi, Tsjeka, grunnlagt under Feliks Dzjerzjinskijs ledelse, og året etter ble de første konsentrasjonsleirene opprettet. I Lenins regjeringstid (1917-1924) ble anslagsvis 140 000 mennesker drept av tsjekaen.



I begynnelsen var marxistiske og sosialdemokratiske partier over store deler av verden begeistret over det som hadde hendt i Russland, selv om ikke alle gikk så langt som Det norske Arbeiderparti, som meldte seg inn i Komintern i 1919.

Oktoberrevolusjonen innledet den totalitære tidsalder. I mellomkrigstiden hadde antidemokratiske krefter gode kår. Josef Stalin og Adolf Hitler viste verden at den røde terroren under Lenin bare var begynnelsen. Politisk terror og folkemord ble regnet som legitime politiske virkemidler i Sovjetunionen og Det tredje riket på 1930- og 40-tallet. Disse diktatorene var villige til å gå over millioner av lik for å oppnå sine politiske utopier. Etter krigen oppstod kommunistiske regimer i Øst-Europa og Nord-Korea. I 1949 kom Mao Zedong til makten i Kina, Han skulle vise seg å bli det 20. århundres verste massemorder. På 1970-tallet kom nye marxist-leninistiske massemordere til makten i Etiopia og Kambodsja.

Det norske Arbeiderpartis svermeri for verdensrevolusjonen kjølnet heldigvis ganske fort, og i 1923 sprakk partiet da kun venstrefløyen i partiet ønsket å fortsette medlemsskapet i Komintern, og dannet Norges Kommunistiske Parti. Mot slutten av 1960-årene begynte imidlertid entusiasmen for marxistisk voldspolitikk å øke igjen i  Norge, noe som førte til opprettelsen av AKP (m-l) i 1973, som særlig var begeistret for Maos og Pol Pots skrekkregimer. Siste tilskudd i det stadig mer fragmenterte og marginaliserte venstreekstreme politiske landskapet mikropartiet er Tjen Folket, som i det siste har gjort seg mest bemerket med å svindle til seg statlige kroner gjennom en antirasistisk dekkorganisasjon.

Lenin ønsket å starte en verdensrevolusjon. Det klarte han heldigvis ikke. Kommunismens nærmeste politiske slektning, den tyske nasjonalsosialismen, avled på spektakulært vis i 1945; det samme gjorde den italienske fascismen. Utenom de gjenlevende kommunistiske regimene i Asia og Latin-Amerika er det kanskje islamistene som som idag står Lenin nærmest med hensyn til politiske virkemidler.












Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib