I det 20. århundret er det få hendelser som har hatt så vidtrekkende konsekvenser som Oktoberrevolusjonen. 7. november er det 94 år siden det kommunistiske statskuppet i Russland der Vladimir Lenin grep makten fra Aleksandr Kerenskijs provisoriske regjering og etablerte sitt totalitære terrorregime. Etter at valget senere i november viste hvor liten støtte bolsjevikene hadde i befolkningen, (24 % mot Kerenskijs Sosialrevolusjonære partis 40 %) ble Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (bolsjevikene), som under tsartiden hadde vært forbudt, ganske snart det eneste tillatte parti. I desember ble det hemmelige politi, Tsjeka, grunnlagt under Feliks Dzjerzjinskijs ledelse, og året etter ble de første konsentrasjonsleirene opprettet. I Lenins regjeringstid (1917-1924) ble anslagsvis 140 000 mennesker drept av tsjekaen.
I begynnelsen var marxistiske og sosialdemokratiske partier over store deler av verden begeistret over det som hadde hendt i Russland, selv om ikke alle gikk så langt som Det norske Arbeiderparti, som meldte seg inn i Komintern i 1919.
Oktoberrevolusjonen innledet den totalitære tidsalder. I mellomkrigstiden hadde antidemokratiske krefter gode kår. Josef Stalin og Adolf Hitler viste verden at den røde terroren under Lenin bare var begynnelsen. Politisk terror og folkemord ble regnet som legitime politiske virkemidler i det Sovjetunionen og Det tredje riket på 1930- og 40-tallet. Disse diktatorene var villige til å gå over millioner av lik for å oppnå sine politiske utopier. Etter krigen oppstod kommunistiske regimer i Øst-Europa og Nord-Korea. I 1949 kom Mao Zedong til makten i Kina, Han skulle vise seg å bli det 20. århundres verste massemorder. På 1970-tallet kom nye marxist-leninistiske massemordere til makten i Etiopia og Kambodsja.
Det norske Arbeiderpartis svermeri for verdensrevolusjonen kjølnet heldigvis ganske fort, og i 1923 sprakk partiet da kun venstrefløyen i partiet ønsket å fortsette medlemsskapet i Komintern, og dannet Norges Kommunistiske Parti. Mot slutten av 1960-årene begynte imidlertid entusiasmen for marxistisk voldspolitikk å øke igjen i Norge, noe som førte til opprettelsen av AKP (m-l) i 1973, som særlig var begeistret for Maos og Pol Pots skrekkregimer. Siste tilskudd i det stadig mer fragmenterte og marginaliserte venstreekstreme politiske landskapet mikropartiet er Tjen Folket, som i det siste har gjort seg mest bemerket med å svindle til seg statlige kroner gjennom en antirasistisk dekkorganisasjon.
Lenin ønsket å starte en verdensrevolusjon. Det klarte han heldigvis ikke. Kommunismens nærmeste politiske slektning, nasjonalsosialismen, avled på spektakulært vis i 1945; det samme gjorde den italienske fascismen. Idag er det kanskje islamistene som som står Lenin nærmest med hensyn til politiske virkemidler.
I begynnelsen var marxistiske og sosialdemokratiske partier over store deler av verden begeistret over det som hadde hendt i Russland, selv om ikke alle gikk så langt som Det norske Arbeiderparti, som meldte seg inn i Komintern i 1919.
Oktoberrevolusjonen innledet den totalitære tidsalder. I mellomkrigstiden hadde antidemokratiske krefter gode kår. Josef Stalin og Adolf Hitler viste verden at den røde terroren under Lenin bare var begynnelsen. Politisk terror og folkemord ble regnet som legitime politiske virkemidler i det Sovjetunionen og Det tredje riket på 1930- og 40-tallet. Disse diktatorene var villige til å gå over millioner av lik for å oppnå sine politiske utopier. Etter krigen oppstod kommunistiske regimer i Øst-Europa og Nord-Korea. I 1949 kom Mao Zedong til makten i Kina, Han skulle vise seg å bli det 20. århundres verste massemorder. På 1970-tallet kom nye marxist-leninistiske massemordere til makten i Etiopia og Kambodsja.
Det norske Arbeiderpartis svermeri for verdensrevolusjonen kjølnet heldigvis ganske fort, og i 1923 sprakk partiet da kun venstrefløyen i partiet ønsket å fortsette medlemsskapet i Komintern, og dannet Norges Kommunistiske Parti. Mot slutten av 1960-årene begynte imidlertid entusiasmen for marxistisk voldspolitikk å øke igjen i Norge, noe som førte til opprettelsen av AKP (m-l) i 1973, som særlig var begeistret for Maos og Pol Pots skrekkregimer. Siste tilskudd i det stadig mer fragmenterte og marginaliserte venstreekstreme politiske landskapet mikropartiet er Tjen Folket, som i det siste har gjort seg mest bemerket med å svindle til seg statlige kroner gjennom en antirasistisk dekkorganisasjon.
Lenin ønsket å starte en verdensrevolusjon. Det klarte han heldigvis ikke. Kommunismens nærmeste politiske slektning, nasjonalsosialismen, avled på spektakulært vis i 1945; det samme gjorde den italienske fascismen. Idag er det kanskje islamistene som som står Lenin nærmest med hensyn til politiske virkemidler.
Kommentarer
Legg inn en kommentar