Gå til hovedinnhold

94 år siden Oktoberrevolusjonen



I det 20. århundret er det få hendelser som har hatt så vidtrekkende konsekvenser som Oktoberrevolusjonen. 7. november er det 94 år siden det kommunistiske statskuppet i Russland der Vladimir Lenin grep makten fra Aleksandr Kerenskijs provisoriske regjering og etablerte sitt totalitære terrorregime. Etter at valget senere i november viste hvor liten støtte bolsjevikene hadde i befolkningen, (24 % mot Kerenskijs Sosialrevolusjonære partis 40 %) ble Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (bolsjevikene), som under tsartiden hadde vært forbudt, ganske snart det eneste tillatte parti. I desember ble det hemmelige politi, Tsjeka, grunnlagt under Feliks Dzjerzjinskijs ledelse, og året etter ble de første konsentrasjonsleirene opprettet. I Lenins regjeringstid (1917-1924) ble anslagsvis 140 000 mennesker drept av tsjekaen.



I begynnelsen var marxistiske og sosialdemokratiske partier over store deler av verden begeistret over det som hadde hendt i Russland, selv om ikke alle gikk så langt som Det norske Arbeiderparti, som meldte seg inn i Komintern i 1919.

Oktoberrevolusjonen innledet den totalitære tidsalder. I mellomkrigstiden hadde antidemokratiske krefter gode kår. Josef Stalin og Adolf Hitler viste verden at den røde terroren under Lenin bare var begynnelsen. Politisk terror og folkemord ble regnet som legitime politiske virkemidler i Sovjetunionen og Det tredje riket på 1930- og 40-tallet. Disse diktatorene var villige til å gå over millioner av lik for å oppnå sine politiske utopier. Etter krigen oppstod kommunistiske regimer i Øst-Europa og Nord-Korea. I 1949 kom Mao Zedong til makten i Kina, Han skulle vise seg å bli det 20. århundres verste massemorder. På 1970-tallet kom nye marxist-leninistiske massemordere til makten i Etiopia og Kambodsja.

Det norske Arbeiderpartis svermeri for verdensrevolusjonen kjølnet heldigvis ganske fort, og i 1923 sprakk partiet da kun venstrefløyen i partiet ønsket å fortsette medlemsskapet i Komintern, og dannet Norges Kommunistiske Parti. Mot slutten av 1960-årene begynte imidlertid entusiasmen for marxistisk voldspolitikk å øke igjen i  Norge, noe som førte til opprettelsen av AKP (m-l) i 1973, som særlig var begeistret for Maos og Pol Pots skrekkregimer. Siste tilskudd i det stadig mer fragmenterte og marginaliserte venstreekstreme politiske landskapet mikropartiet er Tjen Folket, som i det siste har gjort seg mest bemerket med å svindle til seg statlige kroner gjennom en antirasistisk dekkorganisasjon.

Lenin ønsket å starte en verdensrevolusjon. Det klarte han heldigvis ikke. Kommunismens nærmeste politiske slektning, den tyske nasjonalsosialismen, avled på spektakulært vis i 1945; det samme gjorde den italienske fascismen. Utenom de gjenlevende kommunistiske regimene i Asia og Latin-Amerika er det kanskje islamistene som som idag står Lenin nærmest med hensyn til politiske virkemidler.












Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...