og farve, ligger løvet, gulnet, tynt,
ja, nesten gjennomsiktig, som en krone
av råte, død før livet fikk begynt.
Jeg løfter blikket. Der, på treets stamme
står noe risset inn, men hva det står
er ikke lett å si. Så brått: sirener.
En folkemengde samler seg. Jeg går.
En uke senere på samme sted:
Jeg drukner her i skyggen av et tre.
Hvem er jeg? Er det vinter eller vår?
Jeg snubler rundt. I hodet er det storm
Jeg leser høyt fra innskriften. Det står:
«På bakken, skilt fra det som ga det form...»
«På bakken, skilt fra det som ga det form...»
Kommentarer
Legg inn en kommentar