Würmstuggu

Jeg vil deg ikke vel.  Jeg gjør verden meningsløs.

Eg smakar avgrunnsauga dine og gøymer minnet om stemmen din i songane eg syng  foran menneskemengdene eg registrerer som naturfenomen, som fargen på graset eller forma til regndråpene som legg seg tunge i håret mitt og samlar seg i augebryna før dei renn nedover andletet. Eg veit kva hausten skjuler. (Tekeli-li.) Eg veit kor du går når svevnen støyter deg vekk, og kroppen - kroppen - din gløymer alt kva han har visst om kvile, og avgrunnen openberrer seg i auga dine. (Tekeli-li.) Eg veit korleis (bzzxtrrr tssssp) jarndraumen stengjer deg inne kvar einaste natt. Korleis (bzzxtrrr tssssp) blystemmene frå naboleilegheita trekk deg ned i den mjuke varmen du halvt hugsar, men ikkje kan setje ord på. (krrtkrrtkrrt) Tekeli-li. Illustrasjon: Louis Ferstadt

Joda, november har kommet over oss. Denne høstmåneden som har som hovedoppgave å herde oss nordgermanere før den nådeløse vinteren griper tak i oss med sine iskalde klør. Her i Würmstuggu lever vi i nuet og bryr oss fint lite om hvorledes været kommer til å bli de neste månedene. Vi kler oss etter forholdene, både fysisk og mentalt. Jeg leste et skuespill av Jon Fosse igjen - Eg er vinden  denne gangen. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder, for mye av det han skriver er rimelig intetsigende. Han har gjerne én sentral idé som han tygger drøv på med sine evinnelige gjentagelser gjennom et helt stykke. Handling, spenningsoppbygning og virkelig konflikt mellom personene er det liksom ikke så nøye med.  Eg er vinden handler om mennesket, havet og selvmordet, og ingen av de to personene vekker noen som helst assosiasjoner til mennesker av kjøtt og blod. Også er stykket skikkelig kjedelig. ( Samlaget , 2007) Alfred Jarry er et nytt bekjentskap for meg. Jeg forstår a...

Idag klokken elleve var det nøyaktig hundre år siden Ententen og Tyskland inngikk våpenhvilen som markerer slutten på første verdenskrig . Denne konflikten sprang ut av et Europa med ett ben i optimismens og stabilitetens 1800-tall, med dets begrensede kriger og ærgjerrige fyrster, og ett i den nye tid - den totale krigs tid, radikalismens tid, folkemordenes tid, og fikk ikke bare konsekvenser for Europa, men også for hele verden. Det man hadde regnet med skulle bli en kortvarig konflikt, ble et over fire år langt blodbad der Somme , Verdun og Marne  bare var skummet på bølgetoppene.  Krigen ble også de store totalitære systemenes jordmor. Den forvandlet deler av den internasjonalistisk orienterte europeiske arbeiderbevegelsen til aggressive nasjonalister med visjoner om en ny, autoritær orden, og i Russland falt tsardømmet sammen for å bli erstattet av et totalitært sosialistisk regime.  Det nye Europa som steg ut av asken etter Versaillesfreden , var dømt til å misl...

Det er på tide med en ny spørsmålsrunde. Bare send inn flere spørsmål hvis det er noe dere lurer på, enten i kommentarfeltet eller pr. brev. Takk til alle som har sendt inn spørsmål. Vi har ikke klart å besvare alle her nå, men det er mulig vi tar en ny spørsmålsrunde om ikke så lenge. Har De en favorittfarve? I så fall, hvilken?: Gul. Hva liker Du best å spise til middag? Pizza. Har De en favorittvin: Rødvin. Hva er ditt favorittdyr? Tamdyr: katt. Villdyr: hjort. Tror De på kjærligheten? Ja. Hvis De måtte velge mellom å sove på spikermatte eller bruke piggtråddyne resten av livet, hva ville De valgt? Vanskelig. Tror jeg ville valgt piggtråddyne. Liberal rettsstat eller sosialistisk diktatur? Liberal rettsstat. Monarki eller republikk: Vi har en fantastisk konge som både er folkelig og har humoristisk sans, og kronprinsen er både begavet og i besittelse av en vakker hustru. Men jeg mener tiden er kommet for å avskaffe monarkiet. Det er en an...

Würmstuggu skal som kjent vere ein "Katekismus for det oplyste Borgerskab", og lesarane skal vite at redaksjonen tek dette oppdragaransvaret på djupaste alvor. Her har me valt ut tre fiksjonar me vil oppmode lesarane om å ta ein kikk på. Carl Frode Tiller: Innsirkling   Aschehoug 2007 Kva er eit menneske djupast sett? Eit erfarande, handlande subjekt, eller eit observerbart objekt? Og kan ein eigentleg vite noko essensielt om eit menneske, eller er det berre meir eller mindre meiningslause brotstykke me kjenner når me seier me "kjenner nokon"? Dette er nokre av spørsmåla Carl Frode Tiller tek opp i romanen " Innsirkling ". Boka er strengt strukturert, med tre forteljarar som etter tur gjev sin skildring av hovudpersonen David, som dei alle kjende i ungdommen, i form av brev til ein mann som hevdar å ha mista minnet. Innimellom breva får me eit innblikk i liva og tankane til forteljarane på den tida dei skriv brevet. Her skin Tiller, for det inntrykket m...