Würmstuggu

Her i Würmstuggu har man endelig fått sett ferdig sesong 1 av House of Cards . Den var slett ikke verst, men jeg har liten tro på at fjernsynsfiksjon vil utgjøre noen særlig prosent av den totale informasjonsmengden som blir prosessert her i huset med det første. Her i stuggu er det stadig sakprosa og fiksjon fortalt i statiske bilder som gjelder. Vi starter med en bok om Bibelen (et tilbakevendene tema på denne bloggen (se her og her ); deretter kommer en kort omtale av en (for en gangs skyld) ganske ny tegneserieutgivelse.  Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman:  The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts 2001 Dette er en meget lesverdig bok om Det gamle Israel, fra israelfolkets fremtreden på historiens (riktignok akk, så dunkle) scene i overgangen mellom bronsealder og jernalder, via de to israelittiske statsdannelsene, Juda og Israel , og deres triumfer og endelige undergang, og frem til helle...

Eg er kviskringa i vintervêret. Eg er gravsteinsorda som blæs forbi og minnar deg om det som ligg mellom augeblinka, mellom no og no. Eg skal ta nye former, smelte med isen og gjere plass til krittdiagram når tida kjem. Her skal eg leie ungjenter til dans med skuggepartnarar, dressere kroppane deira, leggje draumane deira i lenker og gjere dei til menneskemaskinar. Eg er ei hildring på trommehinna, eit løynd tungemål, eit isbilete i på hjernebarken.

[Tekst hvor piktografiske beretninger om ugjerninger og heltemot vurderes med kritisk blikk. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.] 30 Days of Night  av Steve Niles og Ben Templesmith IDW, 2002 Heldigvis tok det ikke mange minuttene å lese denne ekstremt dumme skrekktegneserien om vampyrer som lager kvalm i verdens nordligste by, Barrow, Alaska . Handlingen er så enkel og lite original som den kan få blitt ( Night of the Living Dead med vampyrer!), rollefigurene er pappfigurer, premisset er feil (mørketiden i Barrow varer i 65, ikke 30 dager), og tegningene er crappy. Ekstra minuspoeng for tåpelig deus ex machina-slutt. Next Men vol. 1-3 av John Byrne IDW 2011-2012 oppr. utg. Dark Horse, 1991-1995 La meg få sagt det først som sist: Next Men er en ubetinget fornøyelse å lese. Dette må sies å være  John Byrnes magnum opus. Byrne er elle...