Gå til hovedinnhold

Den som kontrollerer fortiden...



Hovedpersonen i George Orwells 1984 arbeider i det såkalte Sannhetsministeriet, et departement hvis oppgave er å omskrive historien, både den nære og den fjerne, slik at den stemmer overens med den til enhver tid gjeldende politiske kurs det ledende sosialistpartiet har staket ut.


Inspirasjonen hentet Orwell selvfølgelig fra Sovjetunionen, der historien også ble hyppig omskrevet hvis politiske omstendigheter og kursendringer krevde det. Et kjent eksempel er da det ble bestemt at Lavrentij Beria skulle fjernes fra det Store sovjetleksikon etter at han ble henrettet i 1953. Alle som eide et leksikon ble da tilsendt et skriv der de ble bedt om å klippe ut den tre sider lange artikkelen om Beria og i stedet lime inn en utvidet artikkel om Beringhavet og en om biskop Berkeley. 


Kontroll over fortiden innebærer ikke bare å skrive om historien, men også ofte å utslette fysiske spor etter en fortid man helst hadde sett at ikke hadde funnet sted. Det siste året har vi sett hvordan religiøs ekstremisme kombinert med politisk antiliberalisme har forvandlet deler av Irak til et slaktehus og en rivningstomt.


Vi ser idag hvordan islamistene i ISIL tar i bruk bulldosere for å slette assyriske fornminner i Irak fra jordens overflate. Lengselen etter religiøs renhet hos disse barbarene har tidligere fått sitt utløp i massedrap og fordrivelse av religiøse minoriteter som ikke er tiltenkt noen plass i den islamske staten, som kristne og yazidier. Nå har man i tillegg begynt prosessen med å utrydde den for lengst utdødde før-abrahamittiske religiøse tradisjonen i Mesopotamia. Templer, gudebilder og andre arkeologiske artefakter som vitner om en høyt utviklet sivilisasjon årtusener før Mohammeds tid blir sett på som en trussel for det gjenopprettede "kalifatet" og må derfor fjernes fra jordens overflate. Man har virkelig et problem hvis man vil utslette fortiden i "sivilisasjonens vugge".


Vi så det samme i 2001, da Taliban sprengte og ødela Buddha-statuene i Bamiyandalen i Afghanistan. Landets buddhistiske forhistorie var en torn i øyet for det islamistiske regimet, og løsningen ble religiøst begrunnet bruk av dynamitt. 


Men det er ikke bare kommunister og islamister som anser fortiden som en så sterk trussel at dens spor helst bør fjernes og historien omskrives hvis de historiske kjensgjerninger ikke passer inn i makthavernes foretrukne narrativ. Etter sionistenes etniske renskning av den arabiske befolkningen i Palestina i forbindelse med opprettelsen av staten Israel, ble hundrevis av palestinske landsbyer jevnet med jorden for så å bli gjenoppbygget i en mer europeisk stil og gitt nye, hebraiske navn. Og som kjent er mye av den sionistisk orienterte historieskrivningen preget av et avslappet forhold til regionens virkelige fortid (se bl. a "The Ethnic Cleansing of Palestine" og "Out of the Frame" av Ilan Pappé).


Iveren etter å tenne på stavkirker blant enkelte ungdommer i Norge med antireligiøse og høyreekstreme sympatier i første halvdel av 1990-årene må også kunne sees som en manifestasjon av den samme trangen til å forsøke å skrive om historien ved å ødelegge dens fysiske etterlevninger. Fortiden må renses og forbedres for å vise vei inn i Den Nye Tid.


Felles for alle disse er ideen om at historien ikke er hugget i stein, men at den snarere er en leireklump som kan formes etter eget forgodtbefinnende. Skal man være på parti med fremtiden, er det noen ganger nødvendig å endre på, eller utslette, fortiden.


En fortid som ikke tjener nåtiden, er farlig. Da er det like greit å fjerne den. For, som Orwell sier, "den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden; den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden".


(Illustrasjon: Steve Ditko)









Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...