Som et slags apropos til et tidligere blogginnlegg om Human-Etisk Forbund vil jeg viderebringe et sitat fra den tyske teologen og filosofen Romano Guardini (1885-1968).
Den ikke-troende må ut av sekulariseringens tåke. Han kan ikke lenger holde fast ved at han benekter åpenbaringen og samtidig tillate seg å forpakte de verdier og krefter som har vokset frem av den. Han må ærlig gjennomføre sin tilværelse uten Kristus og uten den Gud som har åpenbart seg gjennom ham, og erfare hva det vil si. Allerede Nietzsche sa advarende at den nyere tids ikke-kristne ennå ikke har den fjerneste anelse om hva det i virkeligheten vil si å være en ikke-kristen. De siste desenniene har gitt en antydning om det, og det var bare en begynnelse. ("Den nyere tids undergang", norsk utg. 1963).
Det Guardini viser til fra de siste desenniene er selvfølgelig fremveksten av kommunismen og nazismen. Dette var de første konsekvent antikristelige politiske massebevegelser som tok avvisningen av den kristne religion på alvor og gikk inn for å skape et helt nytt verdisystem basert på hhv. klassekamp og rasisme. Ateismen og antiklerikalismen fra opplysningstiden og Den franske revolusjon tok bare et oppgjør med åpenbaringen, men beholdt for en stor del verdi- og moralsystemet, på samme måte som Human-Etisk Forbunds "sekulærkristendom".
Jeg tror Guardini er inne på noe vesentlig. "Guds død" vil på sikt medføre et moralsk vakuum som må fylles med et positivt innhold. Det er noe forfriskende over Nietzsches argumentasjon for at den kristne nestekjærlighet er et uttrykk for en "slavemoral" som bør erstattes av "herremoral". Han er i hvert fall konsekvent! Et fellestrekk for Nietzsche og Hitler er forøvrig beklagelsen over kristendommens jødiske røtter. "Den er den antiariske religionen par exellence" ( Avgudenes ragnarok). De totalitære tenkernes overbevisning om kollektivets forrang foran individet, oppdelingen av menneskeheten i kategorier med ulik verdi og nødvendigheten av å knuse egg for å lage omelett, må vel også kunne sies å være eksempler på å bygge en helt ny moral.
Både Nietzsche, Lenin og Hitler gjorde sine forsøk på å erstatte den religiøst overleverte moral - med begrenset suksess, men med enorme omkostninger. De forsøkte å skape en ny moral som ikke hadde en Gud som forutsetning. Den mest vanlige formen for ateisme idag begrenser seg til å avvise Gud og det overnaturlige, men beholde alt det andre. For å uttrykke det dialektisk: Denne holdning inneholder et indre motsetningsforhold som krever en forløsning. Selv velger jeg å se bort fra problemstillingen.
Det Guardini viser til fra de siste desenniene er selvfølgelig fremveksten av kommunismen og nazismen. Dette var de første konsekvent antikristelige politiske massebevegelser som tok avvisningen av den kristne religion på alvor og gikk inn for å skape et helt nytt verdisystem basert på hhv. klassekamp og rasisme. Ateismen og antiklerikalismen fra opplysningstiden og Den franske revolusjon tok bare et oppgjør med åpenbaringen, men beholdt for en stor del verdi- og moralsystemet, på samme måte som Human-Etisk Forbunds "sekulærkristendom".
Jeg tror Guardini er inne på noe vesentlig. "Guds død" vil på sikt medføre et moralsk vakuum som må fylles med et positivt innhold. Det er noe forfriskende over Nietzsches argumentasjon for at den kristne nestekjærlighet er et uttrykk for en "slavemoral" som bør erstattes av "herremoral". Han er i hvert fall konsekvent! Et fellestrekk for Nietzsche og Hitler er forøvrig beklagelsen over kristendommens jødiske røtter. "Den er den antiariske religionen par exellence" ( Avgudenes ragnarok). De totalitære tenkernes overbevisning om kollektivets forrang foran individet, oppdelingen av menneskeheten i kategorier med ulik verdi og nødvendigheten av å knuse egg for å lage omelett, må vel også kunne sies å være eksempler på å bygge en helt ny moral.
Både Nietzsche, Lenin og Hitler gjorde sine forsøk på å erstatte den religiøst overleverte moral - med begrenset suksess, men med enorme omkostninger. De forsøkte å skape en ny moral som ikke hadde en Gud som forutsetning. Den mest vanlige formen for ateisme idag begrenser seg til å avvise Gud og det overnaturlige, men beholde alt det andre. For å uttrykke det dialektisk: Denne holdning inneholder et indre motsetningsforhold som krever en forløsning. Selv velger jeg å se bort fra problemstillingen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar