Idag tar vi for oss to politiske bøker som ble utgitt med 94 års mellomrom. Den ene er fra Russland og den andre er fra den nye verden. Forøvrig burde Kartago aldri blitt ødelagt.
V. I. Lenin: Den proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky
Norsk utg. Forlaget Oktober, 1975
Opprinnelig utgitt i 1918.
Lenin er en av de mest fengslende prosaistene blant de store sosialistiske tenkerne. Språket er klart og right to the point, og hans karakteristikker av meningsmotstandere er så drøye at det er en fest å lese. Dessverre var det mange av hans rivaler i den russiske sosialdemokratiske bevegelsen som også ble utsatt for mer fysiske irettesettelser når de gikk imot den marxistiske ortodoksien (slik de ble utformet av Lenn). I denne korte boken tilbakeviser bolsjeviklederen Karl Kautskys feilaktige lære om revolusjonen og proletariatets diktatur.
Kautsky lever i den villfarelsen at den sosialistiske revolusjonen kan skje på fredelig vis. Han svermer for liberale ideer om "det rene demokrati" uten å ta hensyn til klassespørsmålet, og han innser ikke nødvendigheten av å bruke vold og frata borgerskapet statsborgerlige rettigheter for å oppnå en sosialistisk samfunnsordning. Han forstår rett og slett ikke at "proletariatets revolusjonære diktatur er et styre som er erobret og blir opprettholdt ved at proletariatet (representert ved kommunistpartiet, min anm.) øver vold mot borgerskapet, et styre uinnskrenket av enhver lov".
Kautsky er ikke bare en "renegat", en "spyttslikker", "en overløper til borgerskapets leir" som "har brutt fullstendig med marxismen og sosialismen", og som "vil bli feid over i overløpernes søppelgrav"; han er også en "taskenspiller", "sofist" og "bedrager" som bedriver "historieforfalskning", "litterær svindel" og "kryperi for borgerskapet og det mest enfoldige pedanteri". Kort sagt: han er en "spissborger" som "prater renspikket tøv".
Interessant lesning.
Mike Lofgren: The Party Is Over. How Republicans Went Crazy, Democrats Become Useless And the Middle Class Got Shafted
2012
Det er en kjent sak at samarbeidsklimaet mellom de to partiene i Sambandsstatene har vært dårlig de siste årene. Mike Lofgren, som jobbet for Republikanerne i Kongressen i 28 år, legger mye av skylden for denne utviklingen på sitt eget parti.
I denne boken beskriver han med vidd og indignasjon hvordan Det republikanske partiet etterhvert er blitt fylt opp av konfliktlystne, uansvarlige politikere som er mer opptatt av å sikre egen makt og ødelegge for demokratene, enn å styre landet på best mulig måte. Selv om det er republikanerne som blir tildelt hovedansvaret for denne utviklingen, går heller ikke Demokratene fri for kritikken. Ifølge Lofgren er begge partiene mer eller mindre i lommene på storkapitalen, og mer opptatt av å blidgjørere sine velgjørere, enn å benytte det politiske handlingsrommet de faktisk har som folkets representanter i et liberalt demokrati.
Check it out!
Kommentarer
Legg inn en kommentar