Gå til hovedinnhold

Det var en fest kun, før natten den sorte

Idag tar vi for oss to politiske bøker som ble utgitt med 94 års mellomrom. Den ene er fra Russland og den andre er fra den nye verden. Forøvrig burde Kartago aldri blitt ødelagt.


V. I. Lenin: Den proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky
Norsk utg. Forlaget Oktober, 1975
Opprinnelig utgitt i 1918.

Lenin er en av de mest fengslende prosaistene blant de store sosialistiske tenkerne. Språket er klart og right to the point, og hans karakteristikker av meningsmotstandere er så drøye at det er en fest å lese. Dessverre var det mange av hans rivaler i den russiske sosialdemokratiske bevegelsen som også ble utsatt for mer fysiske irettesettelser når de gikk imot den marxistiske ortodoksien (slik de ble utformet av Lenn). I denne korte boken tilbakeviser bolsjeviklederen Karl Kautskys feilaktige lære om revolusjonen og proletariatets diktatur. 

Kautsky lever i den villfarelsen at den sosialistiske revolusjonen kan skje på fredelig vis. Han svermer for liberale ideer om "det rene demokrati" uten å ta hensyn til klassespørsmålet, og han innser ikke nødvendigheten av å bruke vold og frata borgerskapet statsborgerlige rettigheter for å oppnå en sosialistisk samfunnsordning. Han forstår rett og slett ikke at "proletariatets revolusjonære diktatur er et styre som er erobret og blir opprettholdt ved at proletariatet (representert ved kommunistpartiet, min anm.) øver vold mot borgerskapet, et styre uinnskrenket av enhver lov". 

Kautsky er ikke bare en "renegat", en "spyttslikker", "en overløper til borgerskapets leir" som "har brutt fullstendig med marxismen og sosialismen", og som "vil bli feid over i overløpernes søppelgrav"; han er også en "taskenspiller", "sofist" og "bedrager" som bedriver "historieforfalskning", "litterær svindel" og "kryperi for borgerskapet og det mest enfoldige pedanteri". Kort sagt: han er en "spissborger" som "prater renspikket tøv".
Interessant lesning.



Mike Lofgren: The Party Is Over. How Republicans Went Crazy, Democrats Become Useless And the Middle Class Got Shafted
2012

Det er en kjent sak at samarbeidsklimaet mellom de to partiene i Sambandsstatene har vært dårlig de siste årene. Mike Lofgren, som jobbet for Republikanerne i Kongressen i 28 år, legger mye av skylden for denne utviklingen på sitt eget parti. 

I denne boken beskriver han med vidd og indignasjon hvordan Det republikanske partiet etterhvert er blitt fylt opp av konfliktlystne, uansvarlige politikere som er mer opptatt av å sikre egen makt og ødelegge for demokratene, enn å styre landet på best mulig måte. Selv om det er republikanerne som blir tildelt hovedansvaret for denne utviklingen, går heller ikke Demokratene fri for kritikken. Ifølge Lofgren er begge partiene mer eller mindre i lommene på storkapitalen, og mer opptatt av å blidgjørere sine velgjørere, enn å benytte det politiske handlingsrommet de faktisk har som folkets representanter i et liberalt demokrati. 
Check it out!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...