Against the Word the unstilled world still whirled

The Catholic Church: A Short History 

av Hans Küng (2001)

Oversatt fra tysk av John Bowden

Til tross for tittelen er ikke dette kirkehistorie i alminnelig forstand, men snarere en polemikk mot Den katolske kirkes institusjoner, organisasjonsform, og i forlengelse av dette, det meste av dens lære og teologiske fundament. Med utgangspunkt i en mer eller mindre Sola Scriptora-posisjon (merkelig nok i og med at Hans Küng er katolsk prest), avfeier Küng de fleste av Den Katolske kirkes dogmer og sakramenter som menneskeskapte og ubibelske. Det pavelige primat, den apostoliske suksesjon og det meste av Kirkens lære forkastes til fordel for et ullent økumenisk minste felles multiplum. Kloster- og ordensvesen, den skolastiske tradisjonen og mystikerne nevnes bare i forbifarten, og de fleste pavene og kirkefedrene fremstilles som skurker og vranglærere, med unntak av Frans av Assissi, Martin Luther(!) og pave Johannes XXIII. Til å være skrevet av en teolog som ønsker en mer demokratisk og konsiliær kirke, er boken i påfallende grad preget av en "historie ovenfra"-tilnærming, der det er Kirkens øverste ledelse som vies mesteparten av oppmerksomheten. Det finnes mye kirkehistorie, både fra katolsk og protestantisk hold, som er langt mer interessant enn dette.

American Fascists: the Christian Right And the War On America 

av Chris Hedges (2008)

Enda en bok der tittelen er misvisende. Den amerikanske journalisten Chris Hedges tar utgangspunkt i Umberto Ecos definisjon av "ur-fascisme" og hevder at det religiopolitiske tankesettet som i De forente stater kalles "dominionism" eller "christian reconstructionism" i virkeligheten er en ny form for fascisme. Den politiske analogien halter, men boken har likevel udiskutable kvaliteter. Hedges både beskriver og advarer mot en bevegelse som forkaster fornuft, universalisme og liberalitet - de amerikanske grunnverdiene - og som heller vil ha et teokratisk politisk system der Bibelen, lest med fundamentalistiske øyne, skal være utgangspunktet for all politikk og rettspraksis. I en utopi der et desentralisert USA skal forberede grunnen for Tusenårsriket. Denne ideologien, som kort fortalt er et skummelt heksebrygg av mildt sagt hårreisende politisk idioti, autoritært svermeri og religiøst vanvidd, har nådd en viss utbredelse på den kristne høyresiden i USA, og har i perioder også hatt representanter i den føderale administrasjonen. I Norge har disse ideene så langt spilt en marginal rolle, og det er særlig i miljøer som er dominert av kristenfundamentalister med høyreekstreme sympatier, som avisen Norge idag og Med Israel For Fred, de kommer til overflaten. Hedges har rett i at det er enkelte sider ved denne bevegelsen som kan minne om fascisme, men dens statsfiendtlighet og omfavnelse av lassez faire-økonomi er nok til å plassere denne gjengen utenfor den fascistiske tradisjonen. Greit nok, det er tradisjon for å bruke "fascisme" som et generelt skjellsord mot ethvert politisk tankesett man misliker. Undertegnede mener dog at det er bedre å bruke begreper med presisjon enn å tømme dem for innhold, særlig når det er snakk om en såpass uspiselig ideologi som fascisme.

Grendel: Devil's Legacy

av Matt Wagner, Arnold Pander og Jacob Pander (1986-87)

Matt Wagner er en gammel favoritt her i gården. Dette er oppfølgeren til den på alle måter utmerkede Devil By the Deed. Wagner er fortsatt manusansvarlig, men her har han overlatt tegnearbeidet til Pander-brødrene, som benytter seg av en herlig 80-tallsestetikk, der stiliserte mennesker kledd i haute couture beveger seg rundt i et urbant landskap fremstilt gjennom geometriske figurer og klare farver. Wagner videreutvikler det originale premisset og introduserer en rekke nye karakterer og konsepter som etterhvert kommer til å ha stor betydning for det i økende grad komplekse og barokke Grendel-universet. Historien flyter godt, med en god blanding av action og introspeksjon, og personene er troverdige og flerdimensjonale. Det største problemet er det visuelle. De første kapitlene er noe amatørmessig tegnet, og særlig tekstingen og plasseringen av snakkebobler er tidvis kaotisk. Men alt i alt blir man jo imponert over både ambisjonsnivået, den tematiske dybden og den håndverksmessige elegansen Wagner fremviser i denne kontemplasjonen over aggresjonens natur. Selv om Devils Legacy er langt fra feilfri, er den en av 1980-tallets tegneserieperler.