Tankar om valet i Amerika

Medan desse orda vert skrivne, er det framleis usikkert kven som vert valt til amerikansk president dei neste fire åra. For dei som har følgt med på nyhenda dei siste månadene er dette kanskje litt rart, for i pressa har det heile tida vore ganske klart at Joe Biden kjem til å vinne dette valet med god margin. Ja, skal ein ta dei norske nyhendeformidlarane på alvar, er det ingen tvik om at Donald Trump er ein av Amerikas mest hata menn. Likevel viser opptellibga av røyster så langt at det er om lag så jamt som det kan få blitt.

Gjennom dei siste fire åra har det vore skrive og sagt mykje om at den sittande presidenten er ein representant for ein av dei antidemokratiske ideologiane som oppstod i Europa i mellomkrigstida, fascismen. Då er det ikkje så reint lite merkeleg at han har late gjennomføre eit fritt val der folk av begge (ellar kanskje me heller skal seie alle) kjønn, frå alle samfunnslag kan velje mellom fleire kandidatar, ikkje berre til presidentembetet, men også til representative institusjonar på føderalt og lokalt nivå. Alle kandidatane har stått fritt til å gjennomføre kampanjar utan statleg sensur og trugsmål frå styresmaktene. Ganske utypisk for ein fascistisk regjering, ikkje sant? Det var ikkje sånn Mussolini, Franco og Hitler gjorde det.

Den sitjande presidenten har fått nesten like mykje merksemd for hudfarga si som forgjengaren sin, og mykje har vore skrive om kor viktig dette med hudfarge og rase er for hans personlege og politiske syn på litt av kvart. Det er jo ein kjent sak at Trump har eit godt forhold til Ku Klux Klan og synest at det er mange «very fine people» blant nynazistane, i alle fall om vi skal tru media og ekspertane. Likevel verkar det som Trump har gjort det betre i år enn i 2016 blant veljarar som ikkje tilhøyrer den amerikanske rasekategorien «kvit». Merkeleg, det òg.

Eg trur det vert bråk same kven som vert utropt til valvinnar. Men eg vonar verkeleg at amerikanarane slepp opptøyar, vald, eldpåsetjing og hærverk denne gongen.

Difor bør ein kanskje håpe på siger til Biden?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen