Gå til hovedinnhold

Tankar om valet i Amerika



Medan desse orda vert skrivne, er det framleis usikkert kven som vert valt til amerikansk president dei neste fire åra. For dei som har følgt med på nyhenda dei siste månadene er dette kanskje litt rart, for i pressa har det heile tida vore ganske klart at Joe Biden kjem til å vinne dette valet med god margin. Ja, skal ein ta dei norske nyhendeformidlarane på alvar, er det ingen tvik om at Donald Trump er ein av Amerikas mest hata menn. Likevel viser opptellibga av røyster så langt at det er om lag så jamt som det kan få blitt. 


Gjennom dei siste fire åra har det vore skrive og sagt mykje om at den sittande presidenten er ein representant for ein av dei antidemokratiske ideologiane som oppstod i Europa i mellomkrigstida, fascismen. Då er det ikkje så reint lite merkeleg at han har late gjennomføre eit fritt val der folk av begge (ellar kanskje me heller skal seie alle) kjønn, frå alle samfunnslag kan velje mellom fleire kandidatar, ikkje berre til presidentembetet, men også til representative institusjonar på føderalt og lokalt nivå. Alle kandidatane har stått fritt til å gjennomføre kampanjar utan statleg sensur og trugsmål frå styresmaktene. Ganske utypisk for ein fascistisk regjering, ikkje sant? Det var ikkje sånn Mussolini, Franco og Hitler gjorde det.


Den sitjande presidenten har fått nesten like mykje merksemd for hudfarga si som forgjengaren sin, og mykje har vore skrive om kor viktig dette med hudfarge og rase er for hans personlege og politiske syn på litt av kvart. Det er jo ein kjent sak at Trump har eit godt forhold til Ku Klux Klan og synest at det er mange «very fine people» blant nynazistane, i alle fall om vi skal tru media og ekspertane. Likevel verkar det som Trump har gjort det betre i år enn i 2016 blant veljarar som ikkje tilhøyrer den amerikanske rasekategorien «kvit». Merkeleg, det òg.


Eg trur det vert bråk same kven som vert utropt til valvinnar. Men eg vonar verkeleg at amerikanarane slepp opptøyar, vald, eldpåsetjing og hærverk denne gongen. 


Difor bør ein kanskje håpe på siger til Biden?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib