Kim Il-sung og journalistene: Syvende runde!

Kim Il-sung:

Svar på spørsmål fra utenlandske journalister

Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975

Vi er kommet til syvende runde av Den store leder Kim Il-sungs visdomsord til utenlandske journalister. Denne gangen er det Taha al-Basri fra Irak og egypteren Abdel Hamid Ahmed Hamrouche som får ta del i Kims visdom om sosialismens fremganger i Korea og verden. Begge disse «intervjuene» er datert 1. juli 1969, altså fire år etter de forrige 

«Intervjuet» til al-Basri handler for en stor del om ting som har vært behandlet tidligere i denne boken. Det handler om hvordan de fascistiske USA-imperialistene og deres quislinglakeier i Seoul undertrykker det koreanske folket og står i veien gjenforening av Korea. Kim besvarer også et spørsmål om sitt syn på de arabiske folkenes kamp for å frigjøre palestinerne fra sionisme og imperialisme. Kim kan forsikre om at ikke bare han, men hele det koreanske folket støtter de arabiske folkenes kamp mot USA-imperialistene og de israelske aggressorene. Al-Basri spør også om Kims syn på utviklingen av sosialismen i Irak etter Baath-partiets maktovertagelse året i forveien, og hans syn på henrettelsene av noen amerikanske og israelske spioner.

En liten fun fact om språk og termnologi her: I løpet av dette kapittelets drøye seks sider er det 25 forekomster av «USA-imperialistene»/«USA-imperialismen». I tillegg brukes frasene «USAs imperialistiske aggresjon» og «USAs imperialistiske aggresjonshær» én gang hver. 

Hamrouches spørsmål er mer interessante. Først spør han om hvordan det går med den økonomiske og industrielle utviklingen i Korea. Svaret han får sier kanskje ikke så mye om hvordan det egentlig går i Den demokratiske folkerepublikken, men Kim får sagt en del om Juche-ideologien, som vel først på denne tiden begynte å få en fremtredende plass i regimets propaganda. Vi får vite hvordan folkerepublikken prøver å bygge en sosialisme som i stor grad er basert på egne ressurser. Denne selvbergingssosialismen har så langt vært en stor suksess, og vi får innblikk i ulike industrigrener som tekstilproduksjon (Nord-Koreas «nasjonaltekstil» Vynalon), varmeproduksjon, metallurgi, bilindustri og så videre. Kim sier at «våre erfaringer beviser at man bare kan bygge en selvstendig nasjonaløkonomi med hell og sikre at landet blomstrer opp og utvikler seg dersom man konsekvent bygger på Juche og legger prinsippet om å støtte seg til sine egne krefter til grunn».

Hanrouche spør også om Den store leders syn på «meningsdivergensene innenfor den sosialistiske leiren». (Her er det selvfølgelig tale om det kinesisk-sovjetiske brudd, konflikten som splittet den sosialistiske verdensbevegelse på 1960-tallet. Nord-Korea valgte å ikke ta side i denne konflikten og forsøkte heller å balansere mellom de to sosialistiske stormaktene ut fra et økonomisk nytteperspektiv. Hvorfor distansere seg fra en potensiell velgjører?) Kim mener at meningsdivergensene er overdrevet og at det egentlig bare handler om forskjellige vurderinger når det gjelder taktiske og strategiske spørsmål i den antiimperialistiske kampen.  Man må ikke undervurdere imperialismen, men man skal heller ikke overvurdere den. For «imperialismen og framfor alt USA-imperialismen går allerede undergangen i møte». Her viser han til til imperialismens nederlag i Korea, Vietnam og Algerie og avkoloniseringen i Afrika. Og dessuten angripes imperialismen innenfra. «I USA fører negrene en bred kamp mot rasediskrimineringen, for frihet og demokratiske rettigheter mens antikrigsbevegelsen griper om seg i massene.» (Med hensyn til den ovennevnte sitatet beklager Würmstuggu at Kim, eller snarere bokens oversetter, valgte å bruke det forbudte ordet «neger» her, samt at vi valgte å gjengi det. Man burde ha forutsett at setningen et par-tre tiår senere ville blitt regnet som grovt rasistisk. Nok en gang: Vi beklager.) Videre viser Kim til at arbeiderklassen og de brede folkemasser i Frankrike reiste seg til kamp mot Charles de Gaulle og fikk avskaffet hans diktatur. 

Som vi ser har Den store leder fortatt med seg optimismen han har gitt til kjenne i de foregående kapitlene. Folkenes revolusjonære iver kommer til å seire over imperialismen, og før eller siden vil sosialisme og rettferdighet råde over hele verden.

Følg med neste gang! Da er det kommunistisk ungdom fra Finland som får svar på sine spørsmål.