Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene: Syvende runde!



Kim Il-sung:

Svar på spørsmål fra utenlandske journalister

Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975



Vi er kommet til syvende runde av Den store leder Kim Il-sungs visdomsord til utenlandske journalister. Denne gangen er det Taha al-Basri fra Irak og egypteren Abdel Hamid Ahmed Hamrouche som får ta del i Kims visdom om sosialismens fremganger i Korea og verden. Begge disse «intervjuene» er datert 1. juli 1969, altså fire år etter de forrige 


«Intervjuet» til al-Basri handler for en stor del om ting som har vært behandlet tidligere i denne boken. Det handler om hvordan de fascistiske USA-imperialistene og deres quislinglakeier i Seoul undertrykker det koreanske folket og står i veien gjenforening av Korea. Kim besvarer også et spørsmål om sitt syn på de arabiske folkenes kamp for å frigjøre palestinerne fra sionisme og imperialisme. Kim kan forsikre om at ikke bare han, men hele det koreanske folket støtter de arabiske folkenes kamp mot USA-imperialistene og de israelske aggressorene. Al-Basri spør også om Kims syn på utviklingen av sosialismen i Irak etter Baath-partiets maktovertagelse året i forveien, og hans syn på henrettelsene av noen amerikanske og israelske spioner.


En liten fun fact om språk og termnologi her: I løpet av dette kapittelets drøye seks sider er det 25 forekomster av «USA-imperialistene»/«USA-imperialismen». I tillegg brukes frasene «USAs imperialistiske aggresjon» og «USAs imperialistiske aggresjonshær» én gang hver. 


Hamrouches spørsmål er mer interessante. Først spør han om hvordan det går med den økonomiske og industrielle utviklingen i Korea. Svaret han får sier kanskje ikke så mye om hvordan det egentlig går i Den demokratiske folkerepublikken, men Kim får sagt en del om Juche-ideologien, som vel først på denne tiden begynte å få en fremtredende plass i regimets propaganda. Vi får vite hvordan folkerepublikken prøver å bygge en sosialisme som i stor grad er basert på egne ressurser. Denne selvbergingssosialismen har så langt vært en stor suksess, og vi får innblikk i ulike industrigrener som tekstilproduksjon (Nord-Koreas «nasjonaltekstil» Vynalon), varmeproduksjon, metallurgi, bilindustri og så videre. Kim sier at «våre erfaringer beviser at man bare kan bygge en selvstendig nasjonaløkonomi med hell og sikre at landet blomstrer opp og utvikler seg dersom man konsekvent bygger på Juche og legger prinsippet om å støtte seg til sine egne krefter til grunn».


Hanrouche spør også om Den store leders syn på «meningsdivergensene innenfor den sosialistiske leiren». (Her er det selvfølgelig tale om det kinesisk-sovjetiske brudd, konflikten som splittet den sosialistiske verdensbevegelse på 1960-tallet. Nord-Korea valgte å ikke ta side i denne konflikten og forsøkte heller å balansere mellom de to sosialistiske stormaktene ut fra et økonomisk nytteperspektiv. Hvorfor distansere seg fra en potensiell velgjører?) Kim mener at meningsdivergensene er overdrevet og at det egentlig bare handler om forskjellige vurderinger når det gjelder taktiske og strategiske spørsmål i den antiimperialistiske kampen.  Man må ikke undervurdere imperialismen, men man skal heller ikke overvurdere den. For «imperialismen og framfor alt USA-imperialismen går allerede undergangen i møte». Her viser han til til imperialismens nederlag i Korea, Vietnam og Algerie og avkoloniseringen i Afrika. Og dessuten angripes imperialismen innenfra. «I USA fører negrene en bred kamp mot rasediskrimineringen, for frihet og demokratiske rettigheter mens antikrigsbevegelsen griper om seg i massene.» (Med hensyn til den ovennevnte sitatet beklager Würmstuggu at Kim, eller snarere bokens oversetter, valgte å bruke det forbudte ordet «neger» her, samt at vi valgte å gjengi det. Man burde ha forutsett at setningen et par-tre tiår senere ville blitt regnet som grovt rasistisk. Nok en gang: Vi beklager.) Videre viser Kim til at arbeiderklassen og de brede folkemasser i Frankrike reiste seg til kamp mot Charles de Gaulle og fikk avskaffet hans diktatur. 


Som vi ser har Den store leder fortatt med seg optimismen han har gitt til kjenne i de foregående kapitlene. Folkenes revolusjonære iver kommer til å seire over imperialismen, og før eller siden vil sosialisme og rettferdighet råde over hele verden.


Følg med neste gang! Da er det kommunistisk ungdom fra Finland som får svar på sine spørsmål.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et