Würmstuggu

[kybernetisk omskrivning av den kjente rockevisen «When the Children Cry» av Vito Bratta og Mike Tramp] tør øynene dine gråte snakk du kan ligaen frykt på slutten av dagen ford har du drivstoff ingen bein der en mann veier mannen og ingen vet hvorfor vi har kjemi bare til vi har for eksempel har vi kjemisk du er bare oppmerksom på dette legemidlet finner sted gi oss beskjed om at du prøvde de bryter seg bort dette er måten å vokse på fugler i fuglen du ødelegger ruinene lukk nær meg for alle unge mennesker ford har du drivstoff på verden kan de vi kan alle leve sammen med oss med kjærlighet og fred jeg selv president Mama og krigene vil fortsette her finner du det rette stedet for ferien

På bakken, skilt fra det som ga det form og farve, ligger løvet, gulnet, tynt, ja, nesten gjennomsiktig, som en krone av råte, død før livet fikk begynt. Jeg løfter blikket. Der, på treets stamme står noe risset inn, men hva det står er ikke lett å si. Så brått: sirener. En folkemengde samler seg. Jeg går. En uke senere på samme sted: Jeg drukner her i skyggen av et tre. Hvem er jeg? Er det vinter eller vår? Jeg snubler rundt. I hodet er det storm Jeg leser høyt fra innskriften. Det står: «På bakken, skilt fra det som ga det form...»