Würmstuggu

Man soll sie zerschmeißen, würgen, stechen, heimlich und öffentlich, wer da kann, wie man einen tollen Hund erschlagen muss. 1. Ei overflate, glatt som ein spegel, etterlet eg meg. Der kan du finne deg sjølv, for alt ved meg, alt eg kjende, vil vere borte. Alt ved verda er likegyldig for ein som ikkje er her meir. Kvart blikk, kvar rørsle, kvart ord - alt saman som stein på havbotnen på andre sida av jorda. Om eg hadde kunne, ville eg ha stilla havet også, omdanna det til ei stille, blank overflate, nett som eg har vore, og som eg etterlet.  2. Ukjende tonar sig inn frå nabohuset. Han har visst kjøpt eit nytt instrument. Det læt som eit strengeinstrument, men og som ein messingblåsar, du veit ein slik som vert brukt for å oppildne soldatar til å slakte ned fienden på slagmarkene i aust. Men stundom læt det òg som eit lett snorkande småbarn. Eg tek meg sjølv i tenkje på framtida og dei teknologiske framskritta som ventar der. Eg ber på ei von om at me ein gong kan...

Würmstuggu har fått inn en del spørsmål fra ivrige lesere. Jeg har, på vegne av redaksjonen, påtatt meg å besvare disse spørsmålene. Takk for alle spørsmål. Hva synes De om mennesker? Jeg liker mennesker, men ikke alle. Hva slags fjernsynsprogrammer liker De å se? Jeg liker å se Dagsnytt 18. Er glad i debatter, nyheter og dokumentarer. Blir også en del tegnefilm. Hva tenker De om kropp og utseende? Et utrolig viktig tema. Hvor pleier De å handle mat? Det varierer. For det meste Rema 1000, men også en god del på Meny og Bunnpris. Av og til Kiwi. På søndagene blir det vanligvis Bunnpris eller Kiwi. Hva slags bøker liker De å lese? For tiden går det mest i historie, politikk, filosofi, religion osv. Leser også en del skjønnlitteratur. Hva er Deres største mareritt? At en fremmed, utenomjordisk rase utsletter alt liv på jorden. Hvordan ser De for Dem livet videre? Satser på å være yrkesaktiv frem til pensjonsalderen.  Kaffe eller...

Il Tempo e lo Spazio morirono ieri. Han ligner en maskin (Effektfull! Massiv! Moderne!) der han ord for ord forsvarer ideene med kjølig nonchalanse og fallisk aggresjon, som drypp av syre, som dovne hammerslag i salmesangen, som bistre støt mot urørt, naken hud. Der noen gjenkjenner Den gamle slangen, ser andre en potent og gyllen gud. Han bringer nyheter om morgendagen, for mennesket skal menneskeliggjøres først når fortiden er lagt i grus. Rydd vei for Fremtiden. Nå brytes lenkene! I skjæringspunktet mellom tekst og stemme er tanken - er den skarp nok, kan den skjære bort alt vi ikke trenger. Vi må glemme hva vi har vært. Det er vårt kors å bære. Illustrasjon: Jack Kamen/Robert Bernstein