Würmstuggu

Å trekke paralleller mellom eget arbeid og Jesu Kristi liv og virke er en stolt tradisjon i godhetsindustrien. Finnes det noen bedre garantist for god moral enn Guds sønn? Det er derfor ikke oppsiktsvekkende når Jan Egeland  i Flyktningehjelpen prøver seg på denne genren i sin juletweet 25. desember: Men det er endel som ikke stemmer her. For å ta det mest åpenbare først: det var slett ingen farao som kunne innvilge "politisk asyl" da Jesus ble født. Egypt hadde blitt innlemmet i Romerriket i år 30 f.Kr., altså over 20 år tidligere, og herskeren var følgelig den romerske keiser Augustus. (At Jesus skulle være født i år 1. f.Kr. skal vi la passere denne gangen. Det tror ikke engang fundamentalister.)   Videre er det lite ved beretningen i Matteusevangeliet om flukten til Egypt som minner om vår tids asylsøkere. "Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død." Som vi ser reiste ikke Josef a...

Würmstuggu handler ikke bare om kropp og nærhet, det handler også om å dekonstruere selvet og la seg oversvømme av fiksjonens svalende bølger på virkelighetens brennende sand. Det handler om at hjertet alltid er mennesket fremmed, og at legemlig vellyst nesten alltid er underordnet tilværelsens monotoni i det lange løp. Kort sagt - Würmstuggu er for deg, Würmstuggu er i deg - ja, Würmstuggu er DEG. Illustrasjon: Konstantin Makovskij