17. mai, 1970 Foto: Dagbladet I 1927 vedtok Stortinget en ny fremmedlov. Paragraf 3-3 lød: "Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket." 76 år etter at jødeparagrafen i Grunnloven ble opphevet, vedtok altså Norges lovgivende myndighet en sigøynerparagraf . Sigøynerparagrafen ble stående helt frem til 1956, forøvrig samme år som jesuittparagrafen ble opphevet. Da var det elleve år siden Hitler hadde blitt tvunget til å avbryte sitt folkemord på europas sigøynere, der rundt 100 norske sigøynere var blant ofrene. Heldigvis er ikke lenger rasetilhørighet eller etnisitet blant kriteriene for å innvilges adgang til riket, men i nyhetsmediene og den offentlige debatten er det fortsatt vanlig å tenke i rasekategorier når det gjelder sosiale problemer som på en eller annen måte kan knyttes til sigøynere. Særlig ser vi dette når pressen benytter neologismen "romfolk" som synonym for ...
Katekismus for det oplyste Borgerskab