Eine abstrakte Gestalt des entfremdeten Menschen

Fra et todimensjonalt, hvitt mikrokosmos stirrer de mot deg, de svarte, tilsynelatende arbitrære, men ved nærmere ettersyn høyst meningsbærende, tegnene som er bærere av oldtidens stolteste arv. Symbolene hvormed mennesket tok skrittet ut fra forhistorisk mørke og inn i den tid som forhåpentligvis vil vare ved til tidens ende, og som muliggjør overføring av informasjon ikke bare fra menneske til menneske, men også på tvers av tidsepokene. Vi kaster et blikk på et par bøker som har kommet min vei den siste måneden:

Stalin's Curse: Battling for Communism in War and Cold War av Robert Gellately 

2013

Robert Gellately har tidligere skrevet en meget anbefalelsesverdig bok om Lenin, Stalin og Hitler som herværende blogg allerde har anbefalt. I Stalin's Curse konsentrerer han seg om Josef Stalins bestrebelser for å bygge og utbre sosialismen under og etter annen verdenskrig. Gellately vektlegger at Stalins utenrikspolitikk gjennom hele sin styringstid var ideologisk motivert. Stalin var en overbevist marxist-leninist, men han var ingen fanatiker. Både hans politikk overfor de europeiske kommunistpartiene i 1930- og 40-årene og hans tidvis problematiske forhold til Mao under og etter den kinesiske borgerkrigen, vitner om en pragmatisk anlagt politiker som kjente verdien av forsiktighet i kampen for verdensrevolusjonen.

I henhold til leninistisk teori slik Stalin forstod den, var krigen mot nazi-Tyskland kun et forstadium til den endelige konfrontasjonen som ville gjøre ende på kapitalismen. På samme måte som ikkeangrepspakten med Tyskland 1939-1941 var å regne som en midlertidig allianse inngått av bekvemmelighetshensyn, var alliansen med vestmaktene under krigen et taktisk grep for å kvitte seg med en av fiendene i den kommende konflikten. Stalin så på sine allierte som de facto fiender, og følgelig plasserer Gellately ansvaret for den kalde krigen hos Sovjetunionen. De eksesser som fant sted i Øst-Europa etter krigen - terror, utrenskninger og skueprosesser - var bare videreføringen av den politiske normalitet i Sovjetunionen på 1930-tallet, og Korea-krigen er nok et forsøk på å eksportere revolusjonen med militære midler. Boken bringer ikke på banen noe særlig ny informasjon eller nye innfallsvinkler til stoffet, men den er godt skrevet og kan trygt anbefales til alle som interesserer seg for kommunisme.

Filosofi og vitenskap i middelalderen av Knut Erik Tranøy

1983

Denne boken handler i hovedsak om Augustin og Thomas Aquinas. Disse tenkerne representerer på mange måter startskuddet og høydepunktet for middelalderens filosofi og teologi i Europa. I tillegg får vi også høre om andre tenkere som Anselm av Canterbury og Vilhelm av Ockham. I bakgrunnen lurer hele tiden Platon (og nyplatonistene) og Aristoteles, begge filosofer som hadde en umåtelig innflytelse på epistemologisk og ontologisk tenkning i middelalderen, for ikke å snakke om de heftige stridene om universalier, intellektualisme og voluntarisme. 

Boken er oversiktlig oppbygget, og det er ikke vanskelig å følge med i svingene, selv om det tidvis er ganske vanskelig stoff. Jeg vet ikke om jeg ville anbefalt boken som en innføring, men for den interesserte leser med et minimum av forkunnskaper er den vel verdt å få med seg. Dessuten er den jo bare en flis på godt under 150 sider. Boken finnes tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.