Gå til hovedinnhold

Eine abstrakte Gestalt des entfremdeten Menschen

Fra et todimensjonalt, hvitt mikrokosmos stirrer de mot deg, de svarte, tilsynelatende arbitrære, men ved nærmere ettersyn høyst meningsbærende, tegnene som er bærere av oldtidens stolteste arv. Symbolene hvormed mennesket tok skrittet ut fra forhistorisk mørke og inn i den tid som forhåpentligvis vil vare ved til tidens ende, og som muliggjør overføring av informasjon ikke bare fra menneske til menneske, men også på tvers av tidsepokene. Vi kaster et blikk på et par bøker som har kommet min vei den siste måneden:

Stalin's Curse: Battling for Communism in War and Cold War av Robert Gellately 
2013

Robert Gellately har tidligere skrevet en meget anbefalelsesverdig bok om Lenin, Stalin og Hitler som herværende blogg allerde har anbefalt. I Stalin's Curse konsentrerer han seg om Josef Stalins bestrebelser for å bygge og utbre sosialismen under og etter annen verdenskrig. Gellately vektlegger at Stalins utenrikspolitikk gjennom hele sin styringstid var ideologisk motivert. Stalin var en overbevist marxist-leninist, men han var ingen fanatiker. Både hans politikk overfor de europeiske kommunistpartiene i 1930- og 40-årene og hans tidvis problematiske forhold til Mao under og etter den kinesiske borgerkrigen, vitner om en pragmatisk anlagt politiker som kjente verdien av forsiktighet i kampen for verdensrevolusjonen.

I henhold til leninistisk teori slik Stalin forstod den, var krigen mot nazi-Tyskland kun et forstadium til den endelige konfrontasjonen som ville gjøre ende på kapitalismen. På samme måte som ikkeangrepspakten med Tyskland 1939-1941 var å regne som en midlertidig allianse inngått av bekvemmelighetshensyn, var alliansen med vestmaktene under krigen et taktisk grep for å kvitte seg med en av fiendene i den kommende konflikten. Stalin så på sine allierte som de facto fiender, og følgelig plasserer Gellately ansvaret for den kalde krigen hos Sovjetunionen. De eksesser som fant sted i Øst-Europa etter krigen - terror, utrenskninger og skueprosesser - var bare videreføringen av den politiske normalitet i Sovjetunionen på 1930-tallet, og Korea-krigen er nok et forsøk på å eksportere revolusjonen med militære midler. Boken bringer ikke på banen noe særlig ny informasjon eller nye innfallsvinkler til stoffet, men den er godt skrevet og kan trygt anbefales til alle som interesserer seg for kommunisme.

Filosofi og vitenskap i middelalderen av Knut Erik Tranøy
1983

Denne boken handler i hovedsak om Augustin og Thomas Aquinas. Disse tenkerne representerer på mange måter startskuddet og høydepunktet for middelalderens filosofi og teologi i Europa. I tillegg får vi også høre om andre tenkere som Anselm av Canterbury og Vilhelm av Ockham. I bakgrunnen lurer hele tiden Platon (og nyplatonistene) og Aristoteles, begge filosofer som hadde en umåtelig innflytelse på epistemologisk og ontologisk tenkning i middelalderen, for ikke å snakke om de heftige stridene om universalier, intellektualisme og voluntarisme. 

Boken er oversiktlig oppbygget, og det er ikke vanskelig å følge med i svingene, selv om det tidvis er ganske vanskelig stoff. Jeg vet ikke om jeg ville anbefalt boken som en innføring, men for den interesserte leser med et minimum av forkunnskaper er den vel verdt å få med seg. Dessuten er den jo bare en flis på godt under 150 sider. Boken finnes tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et