Gå til hovedinnhold

58 år siden Miklós Horthys død


Idag, 9. februar, er det 58 år siden admiral Miklós Horthy døde. Horthy var Ungarns diktator fra 1920 til 1944. Det er jo ikke til å komme bort fra at det er litt fornøyelig at et land uten kystlinje blir styrt av en admiral, men Horthy hadde altså bakgrunn fra den østerriksk-ungarske marinen. 

Den første tiden etter første verdenskrig og oppløsningen av Habsburgerriket var i Ungarn preget av turbulens og politisk kaos, med kommunistisk revolusjonsforsøk og terror fra både venstre og høyre. Da Horthy ble utnevnt til riksforstander av den unge staten i mars 1920, betød dette starten på en langvarig periode med politisk stabilitet og høyreautoritært styre.

Horthy nølte ikke med å ta i bruk repressive metoder for å slå ned på uønskede politiske tendenser og særlig ytterliggående bevegelser, som kommunistpartiet og fascistbevegelsen Pilkorset. Mye av Horthys regjeringstid ble tilbragt i fengsel av disse partienes ledere, deriblant Mátyás Rakosi og Ferenc Szálazi, som begge ironisk nok kom til makten etter Horthys avgang.

I det labile politiske klimaet som preget mellomstatlige forhold i Europa mot slutten av 1930-årene, drev Horthy etterhvert inn i det tyske gravitasjonsfeltet på kontinentet. Horthy var ingen fascist; han hadde ingen revolusjonære vyer, og var heller ingen patologisk voldsromantiker, men han var heller ingen demokrat, og slett ikke liberal, så med hans antikommunistiske grunnsyn, var Hitler en naturlig alliert. Ungarn gikk da også inn på Tysklands side i annen verdenskrig.

Etter å ha forsøkt å trekke seg fra alliansen med aksemaktene i august 1944, da alle kunne se at det bare var et spørsmål om tid når Tyskland ville kapitulere, ble Horthy avsatt i et kupp utført av fascistene i Pilkorset, assistert av tyskerne.

Etter krigen levde Horthy noen år i Tyskland, før han endte opp i Salazars Portugal, der han døde i 1957.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...