Gå til hovedinnhold

Innlegg

Ein rask visitt

Nylige innlegg

Spørsmål inn - svar ut!

  Vi tar en ny spørsmålsrunde nå som våren endelig har begynt å kjærtegne vårt værbitte land med varmere vinder og et løfte om vår.  Spørsmål: Hva er Würmstuggu-redaksjonens yndlingsfrukt? - Sigrid Lydersen, Askim Svar: Banan og pære. Spørsmål: Hva synes dere om plast som brødemballasje? Jeg blir skuffet hver gang jeg er i brøddisken på dagligvaren og der disse nymotens gjennomsiktige plastposene. Jeg skjønner bare ikke poenget. Det forringer brødets konsistens, og det virker billig. Hva er galt med de gammeldagse papirposene?  - Jostein Knut Benkow, Jessheim Svar: Vi synes du generaliserer her. En plastpose er ikke bare en plastpose. De siste 50 år har det vært en rivende teknologisk utvikling i plastposeindustrien. Idag produseres det et utall spesialiserte varianter av dette praktiske og hygieniske hverdagsproduktet. Det sies faktisk at noen brødposer ivaretar brødets behov bedre enn de mest eksklusive paporposene. Spørsmål: Hva tenker dere om demokratiets fremtid? E...

Bokomtale: Området ytterst

  Området ytterst Gunnar Berge H//O//F, 2024 Forlaget H//O//F har publisert en bok i sin «Liggende»-serie som bærer tittelen «Området ytters t ». Baksiden av boken forteller oss at «Liggende»-serien er et opprydningprosjekt der dokumenter og tekster som har forblitt upubliserte eller er vanskelige å få tak i, gis en forsinket eller ny offentlig eksistens i bokform». (Tekstene i denne boken ser ved første øyekast ut til å ha en tematikk som har et godt grep om dagens norske poeter, for etter et par sider aner man nok et forsøk på å eksponere språkets begrensninger som middel for å overføre informasjon mellom mennesker.) Og på side seks i boken står det at manuskriptet ble skrevet i 1998-2001, men aldri forsøkt utgitt. Vi får også opplyst at «manuskriptet trykkes her slik det ble forlatt». Ser vi på forsiden, oppdager vi fort at boken er skrevet av Gunnar Berge. Jaha, tenker vi. Så den forhenværende statsråden har altså gjort lyriker av seg på sine gamle dager! Internettet forteller ...

Mer om menn med våpen

  For å tilfredsstille våre leseres appetitt for tegneserier om menn med våpen som løser problemer knyttet til kriminalitet, umoral og urettferdighet, har vi valgt å publisere en tekst som tar for seg slike publikasjoner. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.    Her om dagen kom jeg over tegneserien Terror Assaulter: O.M.W.O.T (One Man War On Terror) av Benjamin Marra. Dette er en utgivelse fra 2014 som på ironisk og tidvis svært lattervekkende vis kommenterer den patriotiske actionhelten, særlig slik vi kjenner denne gestaltens fremtredelsesform i 1980-årenes populærkultur. Dette kombinerer Marra med den amerikanske bølgen av billigproduserte svarthvitt-regneserier på 1980-tallet og tidlige 2000-talls besettelse med «krig mot terror». Her møtes altså Reagan-æraen Bush jr.-æraen i et verk som først og fremst er en øvelse i genrelek. Og Marra, som har uttalt at «Ra...

Å kle seg adekvat III: Med og uten klær

  DRAMA I ÉN AKT  En oppfølger til  «Å kle seg adekvat»  og «Å kle seg adekvat II» .) Dramatis personae: Myhre. Aktør i den politisk/kulturelle randsonen Dalberg. Redaktør En ung kvinne En nudiststrand ved fjorden. Myhre i passiar med en ung kvinne. Strålende sommervær. Myhre (ser en annen vei og får øye på noe): Nei, så sannelig… Det er Dalberg. (Roper) Hei, Dalberg!  Dalberg kommer bort.  Dalberg.  Jaså, Myhre. De fryder Dem her på nakenstranden, ser jeg.  Myhre.  Ja, jeg måtte bare ta en liten pause fra mine aktiviteter. Og idag var jo været så bra! På slike dager føles klær som en hindring for sinnets og organismens fulle utfoldelse. Dalberg. Ja, det har De sannelig rett i. Jeg har just kommet. Jeg må si det er behagelig å kunne spasere rundt slik aldeles uten klær. Det er en påminnelse om at vi mennesker fra naturens side er temmelig like, og at foran Gud skilles det ikke mellom høy og lav byrd. Myhre.  Ja, hvorfor ikke la klærn...

Bokomtale: Det som bare er aske

  Det som bare er aske Ulrik Farestad Solum Bokvennen, 2024 Det var ikke uten en viss forventning jeg plukket opp mitt lokale biblioteks ferske eksemplar av Ulrik Farestads tredje diktsamling Det som bare er aske her om dagen. Etter å ha lest debuten,  Sangen og katastrofen , og særlig andreboken,  En hvithai i Venezia ,  har det stått klart for meg at det er få norske poeter som kan måle seg med Farestad når det gjelder tekniske ferdigheter, språklig bevissthet, dybde og variasjon. Og ulikt langt de fleste leverandører av ny, norsk lyrikk har Farestad noe på hjertet og noe å kommunisere. Dessuten mestrer han den bundne formen, det som tradisjonelt har skilt lyrikk fra prosa. Som kjent handler all språkbruk om å forholde seg til regler, og inntil det siste århundret har ingen litterær form stilt så strenge formale krav som lyrikken. I denne boken veksler Farestad mellom dikt med enderim og stram metrikk, og tekster som er løsere i formen, men aldri uten klare ramme...

Fra Würmstuggus postkasse: Hva skal vi kalle Elon nå?

  Vi har mottatt nok et brev fra Tesla-eier og mikroblogger Sverre G. Skogvik. Vi publiserer det her i sin helhet. Kjære Würmstuggu Som mikroblogger og Tesla-eier i snart ti år har jeg slitt veldig med samvittighetsnag de siste tre årene. Det begynte da den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk kjøpte opp Twitter. Jeg skjønte raskt at det var hans mediekritiske synspunkter og hans ytringsfrihetsfundamentalistiske overbevisning som lå til grunn for hans ønske om å avslutte det gamle sensurregimet og tillate problematiske, upassende og farlige ytringer på det ideenes markedsplass Twitter har blitt. De fleste med litt vett i skallen bør vite at det går ut over moralen i et samfunn når nasjonens gode krefter mister kontrollen og blir tvunget til å gi den fra seg til personer med åpenbart moralsk underskudd. Så jeg antok at Musk hadde tatt steget fra den første av disse gruppene til den andre. Eller rettere sagt, at hans visjonære klimakamp bare var et skalkeskjul for plutokratis...