Gå til hovedinnhold

Innlegg

Fuglane: Andre runde!

Nylige innlegg

Fuglane: Første runde!

  Fuglane - kapittel 1-10 For fem år siden lanserte Würmstuggu sitt «live-blogg»-format, der bokomtalen blir til mens boken leses, med en gjennomgang av Tarjei Vesaas’ Is-slottet i syv runder. Ettersom et eksemplar av Fuglane plutselig materialiserte seg i min leilighet her om dagen, tenkte jeg det kunne være interessant å gjøre det samme med denne Vesaas-romanen. Fuglane har jeg lest én gang før, som gymnasiast på begynnelsen av nittitallet, men det er så lenge siden at jeg ikke husker mye av handlingen. Jeg har til og med sett filmen til Witold Leszcyński (som mitt eksemplar av boken inneholder noen stillbilder fra), men det er også mange år siden, at det ikke er mye spm sitter igjen i erindringen. Jeg får kanskje ta med at Fuglane kom ut første gang i 1957, men at mitt eksemplar ble utgitt av Den Norske bokklubben i 1974. I denne omtalen kommer jeg til å skrive om de første kapitlene.  Vi møter søskenparet Mattis og Hege, som bor sammen i et lite hus på landet et eller annet sted

Skal jeg kaste klærne?

  Vi har mottatt et brev fra en oppgitt «boomer» fra Mjøsregionen. Han tar opp et problem vi antar mange av våre lesere kan kjenne seg igjen i. Brevet publiseres i lettere redigert form. Kjære Würmstuggu Jeg er en såkalt «boomer» fra Snertingdal. Min unge hustru er svært motebevisst og bruker mye tid og penger på klær. Hver uke kommer hun hjem med handleposer fulle av nye, moteriktige plagg. Hvor mange klær trenger man egentlig? Jeg har lagt merke til at hun sjelden bruker et plagg mer enn i høyden tre ganger før hun legger dem bort for aldri å bruke det mer. Det har resultert i at alle skapene våre er fulle av dameklær, til min tiltagende ergrelse. For å være ærlig tror jeg ikke hun ville merket det om jeg hadde kastet en god del av klærne henne. Og det er det jeg tenker på å gjøre nå, rett og slett for å frigjøre skapplass i hjemmet vårt. Derfor spør jeg dere: Skal jeg kaste klærne? Med vennlig hilsen  Ananias Hartvigsen-Dal Snertingdal PS. Jeg har lagt ved et bilde av min hustu i et

Bokomtale: Alekhins forsvar

  Alekhins forsvar  Kristian Klausen Cappelen Damm, 2024 Selv om jeg ikke har noen interesse for brettspill, plukket jeg med meg Kristian Klausens nye roman «Alekhins forsvar» sist jeg var innom mitt lokale bibliotek. Hvorfor ikke? tenkte jeg da jeg så det iøynefallende og stilig designede omslaget, og dessuten oppdaget at boken er så kort at det ikke tar mer enn en dag å komme seg gjennom den. Nå har jeg lest den og er klar for å felle dom. (NB: Hvis romanens tittel ikke sier deg noe, er det noen spoilere i denne anmeldelsen.) La det først være sagt at dette er et imponerende stykke fortellerkunst og at denne tekstens hovedanliggende defor er å skaffe boken flest mulig lesere. Romanens handling er lagt til Drammen forsommeren 1946, der vi møter den russiske sjakkspilleren Aleksandr Alekhin (som jeg ikke visste var en virkelig person før jeg begynte å skrive denne anmeldelsen (noe som ikke bare avslører min manglende sjakkdannelse, men også i grunnen sier noe om hvor velskrevet romanen

Sjokkboken vi nesten ikke turte anmelde

  Nesten som ingenting er hendt Ole-Petter Vaaten Cappelen Damm, 2024 Ole-Petter Vaaten er ute med ny diktsamling, og ettersom vi har omtalt begge de to siste bøkene hans, Bare de som har danset fra 2022 og Jeg håper det går bra med meg fra i fjor, mener vi det er rett og rimelig at også denne fortjener en aldri så liten anmeldelse. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Nesten som ingenting er hendt fortsetter i samme spor som de to foregående bøkene til Vaaten. Tekstene handler om hverdagslivet til en mann som bor på et lite sted og som beskjeftiger seg med ting folk som bor på slike steder formodentlig er opptatt av, som biler, vedlikehold, naboer og slikt. I forrige diktsamling skrev Vaaten en del om det tidsriktige temaet «psykisk helse». Her handler det mer om det å bli gammel, og de fysiske plagene det medfører. Det lyriske subjektet i tekstene arbeider som lær

42 år siden Leonid Brezjnevs død

  Om De kaster et blikk på kalenderen, vil De kanskje oppdage at det er 10. november. «10. november,» sier De kanskje til dem selv. «Er det ikke noe spesielt med denne datoen, noe som har å gjøre med politikk, fellesskap, utjevningspolitikk, arbeiderklassen, frigjøring - ja, våger jeg si sosialisme?» De har helt rett. Idag er det nøyaktig 42 år side Leonid Brezjnev døde. Brezjnev begynte sin politiske løpebane tidlig i livet. Han var bare tenåring da han trådte inn i den marxistiske verdensbevegelsen, først i Komsomol, det russiske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon, og fra 1929 i selve partiet. Men vi skal ikke dvele ved Brezjnevs mangslungne politiske karriere. I 1964 deltok han i et kupp som fratok Nikita Khrusjtsjov posisjonen som kommunistpartiets leder og gjorde Brezjnev til partiets generalsekretær og dermed leder for hele det sovjet-russiske imperiet, som på dette tidspunktet også omfattet av en rekke lydriker i Sentral- og Øst-Europa. Han forble Sovjetunionens leder frem ti

Mediekritikkspalta - november

  Etter å ha fulgt det amerikanske valget tett, fortrinnsvis gjennom NRK og Dagbladet, i flere uker, må jeg si jeg blei overraska over valgresultatet. Ja, det var nesten så jeg falt av stolen. Jeg visste jo at Trump kunne vinne, men jeg hadde i det minste venta et mye jamnere resultat. Her har et flertall latt seg lede de dessverre typisk amerikanske verdiene rasisme og misogyni, og valgt den oransje klovnen Donald Trump til Sambandsstatenes nye president. Eller «flertall» og «flertall», fru Blom. Når en seier blir så overlegen som dette, er det gjerne ugler i mosen. Det virker som noen fiksa valget for Trump. Mer vil jeg ikke spekulere her og nå, men jeg synes det var skuffende at både Kamala Harris og Joe Biden sa at de var innstilt på å gi fra seg makta på en fredelig måte i januar.  Fru Harris har jo gang på gang advart mot den eksistensielle trusselen mot det amerikanske demokratiet Donald Trump og klikken hans representerer. Trump er en fascist som har til hensikt å forby den po