Würmstuggu

  Tex Willer nr. 738 «Fangehullet» av Mauro Boselli og Michele Benevento «New Hope» av Gianfranco Manfredi og Carlos Gomez Jeg har ikke så mye annet å si om hovedhistorien i Tex Willer nr. 738, «Fangehullet» av Mauro Boselli og Michele Benevento, enn at den til tross for noen artige vendinger, mye finfin action, interessant miljø og flotte tegninger, har en særdeles dårlig avslutning, om det i det hele tatt kan kalles en slutt, for SPOILER ALERT skurken slipper unna, og et av historiens viktigste mysterier forblir uoppklart. Joda, jeg skjønner at Boselli legger opp til en fortsettelse. Det burde være unødvendig, for denne historien er allerede fire nummer lang, forøvrig ikke uvanlig for ham, og det er rett og slett for langt. Man blir litt lei når det tar for langt til mellom hver gang det kommer noe helt nytt (i den grad det er noe «helt nytt» i Tex Willers univers) og når det dukker opp fortsettelser på gamle historier, som ble utgitt for årevis siden. Nei, dette er for då...

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 11: Magnus Den Gode Olavsson (1035-1047), helgensønnen  Nasjonalitet: Norsk Fiender: Trøndere, daner og pappas uvenner Venner: Trøndere, daner og pappas uvenner Styrker: Visdom, kampstyrke, nasjonalisme og Gudstro  Svakheter: Hevngjerrighet og naivitet Mange ville gjerne ment at dersom en skulle tale om en norsk konge på 1000-tallet, finnes det bedre kandidater enn Magnus den gode. Han faller fort i skyggen til andre konger som hans far, kong Olav Den Hellige eller hans onkel, kong Harald Hardråde. Til og med kong Olav Kyrre kan sies å være mer kjent enn Den Gode kongen. Likevel vil jeg argumentere at kong Magnus var en langt ...

  Barbarossa med sønnene Henrik og Fredrik. Luke 10: Fredrik Barbarossa Alias: Fredrik I Født: 1122 Hår: Blondt Skjegg: Rødt Tysk-romersk keiser 1155-1190 Sommeren 1190 døde Fredrik Barbarossa i Lilleasia mens han deltok i det tredje korstog. Levningene hans ble gravlagt i tre forskjellige byer: kjøttet i Antiokia, knoklene i Tyr og de indre organene i Tarsus. Som tysk-romersk keiser ble Fredrik efterfulgt av sønnen Henrik VI. 43 år tidligere hadde den unge hertug Fredrik, sønn av av Fredrik II av Schwaben, vært korsfarer i det annet korstog sammen med sin onkel Konrad III. Under felttoget besøkte de to Jerusalem og tok del i den mislykkede beleiringen av Damaskus. I de mellomliggende år var han tysk-romersk hersker med en stor grad av suksess i sitt virke. Vel var han av den krigerske typen, noe særlig de italienske bystatene fikk erfare, men han styrket statsmakten og økonomien, han innførte romersk lov, og han endret styrkeforholdet mellom keiseren og paven i keiserm...

  Drama i én akt Dramatis personae Dalberg, redaktør Myhre, redaksjonssekretær Myhre kommer gående fra høyre. Han bærer på en stor sten. Dalberg går ut en dør og ned liten trapp. Over døren står det Oslo Håndbak Center. De får øye på hverandre.  Dalberg . God aften, Myhre. Hva bedriver De i denne sene aftentime?  Myhre . Tenker. Dalberg . Jeg skjønner. Og hva er det Deres tanker forsøker å få rede på i kveld? Myhre . De vet, det er jo denne tradisjonen i Würmstuggu rundt jul, ja, «Julestuggu». Dalberg . Ja den har voldt oss begge meget arbeid, for en «kalenderluke» må jo skrives hver dag fra første dagen desember og frem til fødselsdagen til vår frelser. Myhre .  Ja, det er sant og visst. Det krever meget, men viktigst er det jo å glede andre med adventsstemning. Mange har jo skrevet til oss og sagt hvor hyggelig det er når husstanden hver aften leser høyt fra dagens luke.  Dalberg .   Selvsagt. De har rett....

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 9: Håkon den fjerde Håkonsson (1217-1263), hersker over Nord-Atlanteren Pronomen: Han/ham Nasjonalitet: Norsk Militær spesialitet: Sjømakt Fiender: Skule Jarl, baglere, dansker, skotter Styrker: Visdom, styrke, mot, sjøvett, krigsvett Svakheter: Forkjølelse Vi har alle sett det flotte maleriet av Birkebeinerne som bærer den unge Håkon Håkonsson over fjellene, fra de fæle Baglerne. Håkon IV ble kongen som samlet Norge. Nå vil kanskje mange innvende at Harald Hårfagre samlet Norge, eller de vil trekke frem Olavene og Harald Hårdråde, og senere konger. Og jeg vil svare at det er vel og greit, men Håkon avsluttet borgerkrigene, og stabiliser...

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Mens Karl V er en kjent og kjær historisk skikkelse for de fleste, er nok Karl IV (1316-1378) er mindre kjent, selv for Würmstuggus lesere. Karl ble kronet til keiser av Det hellige romerske riket, også kjent som Det tysk-romerske riket i 1355 og forble det til sin død i 1378. Han var også konge av Bøhmen og regnes som litt av en nasjonalhelt for det tsjekkiske folk. Karl IV grunnla universitetet i Praha, og Karlsbroen, som ble påbegynt i 1357 og åpnet i 1402, er oppkalt etter ham. Det var også i hans regjeringstid Den gyldne bulle ble utstedt. Dette var det tysk-romerske rikets viktigste forfatningsdokumentet frem til rikets undergang i 1806. Karl ...