Würmstuggu

Vi har mottatt et brev fra noen unge menn og kvinner fra Nedre Telemark som vi fant tilstrekkelig interessant til å publisere det til allment skue. Kjære Würmstuggu Vi er en liten gruppe unge menn og kvinner fra Drangedal som for en tid siden fattet interesse for würmcore-subkulturen. Det begynte med at vi kom i kontakt med noen unge menn fra nabokommunen som hadde arrangert «Club Würm» på Folkets hus ved et par anledninger. De berettet om denne «bloggen» og alt dens vidunderlige stoff, og vi, unge og lettpåvirkeloge som vi var, dro frem våre smartphones og begynte å lese. Nå kjøper vi adekvat bekledning på Dressmann og andre herrekonfesjonskjeder som selger klær for kvalitets- og prisbevisste menn, vi oppsøker biblioteker og bokhandlere for å finne interessant og opplysende lesestoff, både sakprosa og fiksjon. Ja, en av oss har til og med utviklet en motsetningsfull interesse for nyere norsk lyrikk. Og alle kjøper vi Tex Willer hver måned, selvfølgelig. Nå har vi tenkt å arrangere vår...

  Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning.  Derfor ble...

  Selv om det neppe er mange som interesserer seg for hva slags tegneserier jeg har lest i det siste, og trolig i enda mindre grad hva jeg synes om dem, velger jeg likevel her å presentere et utvalg slike publikasjoner som har kommet min vei og dermed blitt gjenstand for mitt granskende blikk den siste tiden. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. La oss begynne med Optical Nerve av Adrian Tomine, eller nærmere bestemt nr. 9 til 11 av dette heftet som i flere år er blitt regnet som en av de beste faste tegneserieutgivelsene i De forente stater. Disse tre nummerne inneholder en lang historie om et japansk-amerikansk kjærestepar som avslutter sitt samliv på en måte som ikke akkurat kan kalles spektakulær, men som likevel er tilstrekkelig uvanlig til å danne et adekvat utgangspunkt for en interessant historie om kjærlighet, seksualitet og rase i det liberale Vesten, eller kans...

  Hvite niggere Ingvar Ambjørnsen Cappelen, 1986 Ingvar Ambjørnsen er en forfatter som i tillegg til å ha høstet mye god kritikk også har klart å tilkjempe seg status som «folkekjær», selv om han ikke er noen «krimkonge». Personlig har min kjennskap til hans forfatterskap begrenset seg til noen Pelle og Proffen -bøker jeg leste i ungdommen, og kanskje en av disse Elling-bøkene, uten at jeg skal si det med altfor stor sikkerhet. Men nå har jeg lest romanen Hvite niggere , Ambjørnesens store frikerroman fra 1986. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Romanen er delt inn i tre «bøker». I den første foregår handlingen i Oslo, der hovedpersonen Erling Haefs kommer hjem til Oslo etter et lengre opphold i Spania. Her blir vi kjent med hovedpersonen som, i tillegg til å ha et slags virke som forfatter, lever av almisser fra skattebetalerne og ellers bruker tiden sin på å prop...

  Tex Willer nr. 727 «Flukten mot Canada» av Claudio Nizzi og Giovanni Ticci Egmont, 2025 Forrige måneds Tex Willer var en kjærkommen retur til tradisjonell western for vår gulkledde helt og hans aldrende kompanjong etter et lengre science fiction-eventyr. I denne månedens nummer får vi en finfin avslutning som er full av action og spenning i det nordlige Montana.  Flokken med shoshone-indianerne som i forrige nummer fikk oppleve både en massakre, forfølgelse, fangenskap og befrielse, er her på flukt fra den korrupte oberst Drayton og hans kavalerister. Heldigvis får de hjelp av Tex Willer og Kit Carson, som viser stor oppfinnsomhet når de leder indianerflokken mot Canada, der den amerikanske hæren ikke kan plage dem mer. Kommer de frem? Se, det vil jeg ikke avsløre her, men jeg kan bekrefte at det blir en begivenhetsrik reise.  Historien er enkel, men underholdende og effektivt fortalt av ringrevene Nizzi og Ticci. Jeg skrøt av tegningene i anmeldelsen av forrige nummer...

  Med det aller, aller meste av 2024 bak oss og fremtiden vid åpen foran oss i form av år 2025 e.Kr., ønsker vi i Würmstuggu-redaksjonen å nå ut med et budskap om takknemlighet og forventning. Takknemlighet overfor vårt publikum, det oplyste Borgerskab, som villig har latt seg underholde, opplyse og formane av våre tekster gjennom året som har gått, og forventning med tanke på hva det nye året vil bringe i form av klikk og reklameinntekter. Dette har vært vårt mest produktive år noensinne. Hele 182 innlegg har det blitt, og vi tør påstå at aldri før i Würmstuggus 13-årige historie har kvaliteten på tekstene har vært høyere, og bredden i stofftilfanget mer formidabel. Hva det nye året har å by på, er det ingen som vet ennå, men vi skal gjøre vårt ytterste for å tilfredsstille våre lesere og samtidig sørge for maksimal profitt i 2025, slik at vi om ikke lenge kan nå vårt endelige mål: å vinne det kulturelle hegemoniet og deretter monopolisere den økonomiske og politiske makten her i ...