Würmstuggu

  Den fyrste sola over låvetaket, og fuglekvitter frå den gamle eika, og snorking frå ein halvdau ektemake, Eg vaknar, og den fyrste bratte kneika på vegen gjennom dagen ventar meg. Eg står opp, tek på tøflane og går og set på kaffi. Går og steller hår og vaskar kroppen, ser at det er eg som framleis helsar meg frå spegelglaset. Så tuslar eg til kjøkkenet og drikk ein kaffi som set fyr på kropp og sinn. Eg har ei stille stund før kvardagsmaset. Men tida flyr, og eg må vere kvikk! Eg ventar ein familiekvervelvind. Illustrasjon: Philipp Bauknecht

  På havets overflate glitrer lyset som bittesmå krystaller. Vinden kjæler med huden, varsomt. Her kan ingen fryse. En vakker dag for sommerlige sjeler. Jeg fjerner plagg for plagg inntil jeg er aldeles naken på min bryggekant. Her sitter jeg alene uten klær og grunner over seirene jeg vant, og tapene jeg led igjennom livet. Jeg kontemplerer best i Adams drakt. Mitt sentiment er vanskelig å beskrive for jeg er henført av nudismens makt. Illustrasjon: Severin Grande, 1929

  Rundt døden er jeg aldri ubekvem, for den ser jeg hver aften i mitt speil! Formoder du min uskyld, tar du feil. Jeg dreper for å komme opp og frem. Jeg dreper det som tynger meg og hemmer min vilje. Alt må vekk som hindrer meg. Alt det som i mitt indre roper «nei!», må hurtig likvideres. Jeg bestemmer. Slik skjerpes viljens gjennomføringskraft. Den blir en kniv med blad gjerne drikker av mine fienders blod. Men knivens skaft blir glatt, så grepet glipper. Kniven stikker, helt uberørt av mine intensjoner, og uhemmet av ytre restriksjoner.

  I folketomme gater langs ved elven spaserer jeg på vei mot restauranten som lokker meg med hevn på don juanen som stjal min hustru. At jeg er litt skjelven, det medgir jeg, for i min innerlomme befinner seg en nyinnkjøpt pistol. Med den skal jeg ta ned hans indre sol - - jeg kan ikke bekoste meg å bomme, og efterlate meg et blodik lik. Om noen ser, meg, pysj! Det skal de vite, at om de melder meg til politiet, så ler jeg! Det er det jeg vil. Og slik vil hevnen fullbyrdes. Straff gjør meg lite og jeg vil heller tale enn å tie.

  Høsten er her. Det er en tid preget av endring, og endring ikke bare i værforhold, men også i menneskenes sinn  - samt klærne de går i. Herremoten påvirkes av disse endringsprosessene i like stor grad som damemoten. Vi skal her foreslå noen plagg til antrekket alle herrer «må ha» denne høsten. Ønsker De å være adekvat bekledd i høstmørke ettermiddager bes De ta hensyn til følgende motetips fra Motestuggu-redaksjonen. Underbukser må alle ha. For dem med ømfintlig underliv kan det være fornuftig til å gå med tykkere eller mer dekkende underbukser. Vær da bevisst på komforten i tøyet. Riktig størrelse er også av avgjørende betydning. Ikke glem å kjøpe nye underbukser når de gamle er for fillete. På bena foreslår vi bukser . Dette er et praktisk, lettstelt plagg som opptar stor plass i det til enhver tid rådende motebildet. Alle klesprodusenter av en viss størrelse produserer i dag bukser, og alle konfeksjonsforretninger selger dem. Vi foreslår et par sorte, grå eller blå b...

  Eg går i klede frå ei anna tid.  Og alle mine tankar krinsar rundt erindringar om det som er forbi. Det held meg fast, og ikkje er det sunt. Men likevel er trongen i meg stor til heile tida snu meg der eg går, og sjå attende, gå opp gamle spor til tider som eg kjenner og forstår. Eg lengtar etter ein gång å bli fri og utan tvil gå strake vegen fram. Eg treng eit handfast no å gripe i, men det er vekk. Eg seier utan skam og utan løynde lag av ironi. Eg er ein leivning frå ei anna tid.