Gå til hovedinnhold

Innlegg

Rase, seksualitet og følelser

Nylige innlegg

Til stjernene og tilbake

  . Brian Aldiss er en stor SF-forfatter, som bl.a. skrev den spektakulære romantrilogien Heliconia , om en planet der vår, sommer, høst og vinter varer i århundrer. (Man kan undres over hvilken mer samtidige forfatter som trakk inspirasjon fra dette.) Starship er Aldiss’ første roman, og er konseptuelt veldig interessant. Boken ble opprinnelig utgitt under tittelen Non-Stop i 1958. Boken handler om en primitiv jegerstamme som lever i det man forstår er et stjerneskip, et generasjonsskip, og over generasjonene er kunnskapen ikke blitt bevart. Kulturen deres er hard og straffer nysgjerrighet. Alt av historie er glemt, så ingen vet noe om verden utenfor skipet, eller hvor skipet er på vei. Skipet er oversvømmet av planter og dyr, og sammen med størrelsen, skaper boken bildet av en verden som er stor, men fysisk begrenset. Det er også stort sett mørkt, da mesteparten av lysene om bord ikke fungerer. I starten av boken er det tegn til at verdenen deres er i ferd med å forandre seg, o...

Mediekritikkspalta - juli: Problemet med ei fri, maktkritisk presse

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n». Dette er mørkt. Kulturkrigsbloggen Subjekt driver kampanjejournalistikk mot regjeringas strategi mot desinformasjon . Den strategien må man naturligvis få være kritisk til om man vil, men Subjekt krysser ei farlig grense: de henger ut byråkrater som har vært involvert i arbeidet ved namn, og er opprørte over at Kulturdepartementet ikke har villa gi dem ei full oversikt over alle involverte offentlige tilsatte, inkludert vanlige saksbehandlere.  I Norge har vi en god tradisjon med å skille mellom vårt profesjonelle byråkrati og den politiske leiinga. Å rette kritikk mot byråkrater som følger opp politiske bestillinger er å rette baker for smed. Det er også destruktivt. Det kan skape en fryktkultur som gjør at dyktige mennesker kvier seg for å ta jobb i den offentlige forvaltninga, og i verste fall føre til at offentlige tjenestepersoner blir utsatt for hets, trugsmål og det s...

Bokomtale: Og likevel finnes du

  Og likevel finnes du Vidar Sundstøl Tiden, 2025 Vidar Sundstøl er ute med ny bok. Den heter Og likevel finnes du og er, i likhet med alle bøkene Sundstøl har utgitt siden 2019, på rundt 100 sider. Bøkene har også mye felles tematikk og kjennetegnes av mye oppfinnsomhet i historiefortellingen. Det følgende skal ikke forstås som en ynderrettelse ommoersoblige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  I denne  boken møter vi en forfatter som har bestemt seg for å skrive en bok om «Bøelvas ferd gjennom det fysiske landskapet fra Seljordsvannet til Norsjø, men også gjennom et menneske som forholder seg til elva». Og det er i bunn og grunn dette Og likevel finnes du er, om ikke nødvendigvis den versjonen forfatteren, som altså er fortelleren, faktisk skriver, for som han sier: «Den egentlige elveboka er bare en skyggebok».  Forfatteren har et veldig sterkt forhold til elven, både som natur, (flora, fauna og hydrologiske f...

Bokomtale: Ariadne

  Ariadne Jens Bjørneboe Aachehoug, 1953 Ettersom jeg anmeldte Jens Bjørneboes første diktsamling forleden dag, slo det meg her om dagen at det bare er rett og rimelig at Würmstuggu byr på en anmeldelse av hans andre diktsamling også. Derfor presenterer vi her en omtale av Ariadne fra 1953, året etter debutromanen Før hanen galer . Også denne diktsamlingen er jeg godt kjent med fra før. Både Ariadne og debuten Dikt stiftet jeg bekjentskap med allerede i tenårene. Som man sikkert kan tenke seg, begynte denne gjennomlesningen med høye forventninger. Les videre om de lurer De på om de ble innfridd! Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Bjørneboe fyrer av diktsamlingen med et fint dikt om Lazarus, mannen Jesus vekket opp fra de døde. Tonen er satt. Denne boken handler ikke språkets begrensninger og modernitetens utfordringer for individet. Nei, Bjørneboe vender blikket...

Bokomtale: Der ørnene dør

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Der ørnene dør Louis Masterson (Kjell Halbing) Bladkompaniet, 1974 Det ørnene dør er den 73. romanen i serien om Morgan Kane. Boken er en fortsettelse av forrige bok Commanche , og vi møter en ung og litt retningsløs Morgan Kane. I starten jobber han som ulovlig gullgraver i indianernes hellige Black Hills. Etter en skuddveksling som ender med to lik og en såret Kane, blir han reddet av indianerspeidere fra den føderale hæren. Kane får jobb som speider og ender opp i George Armstrong Custers 7. regiment. Boken ender med Custers endelikt i slaget ved Little Big Horn i 1876 I denne boken er Kane noe av en bifigur. Vi følger indianerne og offiserene tett, og Hallbing beskriver begge sider i indianerkrigene på en direkte og troverdig måte. Spesielt er skildringene av slagene ambisiøst skrevet med fokus på detaljer, uten at det går utover nerven i fortellingen. Hallbing går heller ikke i fellen at noen av partene i konflikten blir fremstilt som on...

Sonetter og jernharde menn

  Denne julidagen, som her på Østlandet har vært overskyet og tidvis regnfull, men likevel varm, har jeg lest ut to bøker som begge har gitt meg adspredelse og noe å tenke på. De har med andre ord gjort det en leser kan forvente av en bok som holder en viss standard. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes kvaliteter. Dikt er den prosaiske og lite oppfinnsomme tittelen på Jens Bjørneboe første diktsamling. Den ble utgitt i 1951 og er et godt eksempel på at norsk etterkrigslyrikk er mer enn døll, introspektiv modernisme. Jeg må legge til at dette ikke er første gang jeg leser denne boken. Mitt første møte med den var i gymnastiden på begynnelsen av 1990-tallet, og i de over 30 årene som har gått siden da, har jeg lest, om ikke hele, så i hvert fall deler av den, flere ganger.  Boken består av tre deler. Den første har tittelen «Sonetter». Her finner vi et knippe dikt i den edleste av vers...