Würmstuggu

  På de hellige tre kongers dag skuer vi tilbake på monarkenes Julestuggu. Hva passer vel bedre på en sådan dag? Hvilken dag passer vel bedre for en sådan affære? Slik kan vi forlenge Julestuggus julestemning. Det gode borgerskap er blitt opplyst om femogtyve monarker gjennom femogtyve århundrer. Det gode borgerskap er ikke blitt spart for vederstyggeligheten garpegenitiv. Fysj og fy! Ei heller er det gode borgerskap blitt spart for vederstyggeligheten «fvt» (istedenfor f.Kr.). Fy og skam! Men det gode borgerskap er blitt spart for vederstyggeligheten hverken eller uten h. Hurra! Herværende skribent har selv på Twitter vært vertskap for en sitatkalender, en adventskalender i firogtyve luker om den amerikanske revolusjonen. Det forløpne år har sett et kvart årtusen siden revolusjonskrigens utbrudd. Det nettopp påbegynte år vil se et kvart årtusen siden den ensidige erklæringen. De uopplyste, som man selvsagt ikke finner blant Würmstuggus lesere i sin alminnelighet, og Julestug...

  Da jeg stod opp idag og inspiserte kalenderen jeg har hengende på kjøkkenet, slo det meg at sannelig, just på denne dag, for henholdsvis 66 og 61 år siden, altså 4. januar 1960 og 4. januar 1965, mistet verden to av det 20. århundrets mest inflytelsesrike forfattere - Albert Camus og T.S. Eliot.  Begge to ble født og vokste opp på fremmede kontinenter, henholdsvis Afrika og Nord-Amerika, men flyttet i voksen alder til Europa, for Eliots del like før utbruddet av første verdenskrig, og i Camus’ tilfelle rett før annen verdenskrig; begge to syslet med filosofi ved siden av forfattergjerningen; begge to ble tildelt den ettertraktede Nobelprisen i litteratur; og - viktigst av alt - begge to er blitt anmeldt på Würmstuggu.  Sommeren 2021 anmeldte vi nemlig Camus’ roman Fallet , og våren 2024 publiserte vi en artikkelserie vi ga den klikkvennlige tittelen «Naken med Camus» , der vi tok for oss hver  av novellene i Eksil og kongerike . Av Eliot har vi bare anmeldt det...

Fienden er slu - vær årvåken! Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  Det har blåst en kald vind gjennom romjula. Juleferien starta med en svulstig salve reaksjonær retorikk fra Asle Toje  på kronikkplass i Aftenposten . Toje spekulerte i om Trump-administrasjonen ikke egentlig har rett i at Europa står overfor sivilisatorisk kollaps. Han mener at det norske «skjebnefellesskapet» er trua av (blant anna) «veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter» og «eliter som synes å ha glemt hvem de representerer», og at økonomien går ad undas, uten å belegge noen av de svulstige frasene med fakta.  Toje virker påfallende lite bekymra for de reelle og akutte ytre truslene nasjonen vår står overfor. «Spørsmålet er ikke hva som truer oss utenfra», hevder han i forbifarta, mens Putin truer i øst og Trump truer i vest. Virkelig? Hvordan kan dette ikke være spørsmålet? Europa jobber på spreng for å ruste opp mot R...

  Jernvognen Stein Riverton De siste par dagene har jeg lest den klassiske kriminalromanen Jernvognen av Stein Riverton, eller Sven Elvestad, som var denne norske krimpionerens virkelige navn, fra 1909. I denne boken møter vi privatdetektiven Asbjørn Krag som helt. Jeg har tidligere lest John Arne Sæterøys tegneserieversjon av romanen, men det er så lenge siden at jeg i forkant av denne lesningen ikke husket mye av handlingen. Av Riverton har jeg ikke lest noe utover Jernvognen, skjønt jeg har lest flere fortellinger om Knut Gribb, en annen av Elvestads krimhelter, men da skrevet av senere forfattere. Handlingen utspiller seg på et feriested ved Oslofjorden. Jeg er langt fra noen krimekspert, men den sporadiske krimleseren i meg er godt fornøyd med intrigen i denne romanen, selv om jeg var temmelig sikker på hvem morderen var de siste 37 prosentene av boken. Prosaen er ryddig og flyter godt, og særlig skildringene av natur og fenomener knyttet til vær og lysforhold har ofte n...

  2025 har vært et godt år for Würmstuggu. Produktiviteten har vært høy, hele 200 innlegg har det blitt, og kvaliteten har vært høyere enn noensinne. Det er vår bestemte mening at dette er vår hittil beste årgang. Vi takker våre lesere for følget og benytter samtidig anledningen til å ønske det oplyste Borgerskab velkommen til Würmstuggu-året 2026 om noen timer.  Godt nytt år! Stian Dalberg, redaktør, og Håkon D. Myhre, redaksjonssekretær. Foto: Kay Olssen

DRAMA I ÉN AKT. En oppfølger til Å kle seg adekvat I , II , III og IV Dramatis personae: Dalberg. Redaktør   Myhre. Redaksjonssekretær og lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen. En sommerlig bygate. Myhre og Dalberg kommer gående ut av en butikk. De er i godt humør. Dalberg. … og da sa jeg til ham: Ikke over mitt lik. Og da mistet han besinnelsen. Myhre. Litt av en type, De! Dalberg. Sant og visst. Pokker! Nå kom jeg på det. Myhre. Hva da? Dalberg. Jeg må kjøpe en ny skjorte. Det ble en rift da jeg hjalp den unge enken som bor i etasjen over meg med å bære ut noen sofaer og et kjøleskap. Myhre . Kjedelig når slikt skjer. Dalberg . Og herrekonfeksjonsforretningen stenger om… (ser på armbåndsuret) … en halvtime. Myhre . Da har De god tid. Hos en god klesforhandler skal det ikke ta lang tid å kjøpe en skjorte som passer ens kroppstørrelse og fasong, og dessuten har et estetisk uttrykk som stemmer overens med egne oppfatninger av hva det skjønne er. ...