Würmstuggu

  En reise gjennom Kiev, 2016  Det første du legger merke til i Kiev anno 2016, er ikke ruinene, for det er ingen. Ikke egentlig. Byen står der like vakker som før, som et postkort fra en svunnen tid. Men det er en ny råte i murpussen, en skygge som glir mellom betongblokkene. Det er ikke krig her – ikke ennå – men det lukter av noe uferdig, en revolusjon som ikke helt vet om den har seiret eller feilet. Jeg ankommer sent på kvelden med tog fra Moskva. Selv passkontrollen på grensen har endret seg – før kunne du forhandle med et smil og en sigarett, nå er det bare tomme øyne og stive lepper. En offiser ser lenge på passet mitt, et lite russisk flagg på kofferten min får ham til å trekke pusten skarpt. Jeg mumler noe om «besøke familie», og han slipper meg gjennom. Jeg later som jeg ikke hører ham mumle «Moskal». Velkommen til det nye Ukraina. På Majdan – frihetens kirkegård Første stopp er selvfølgelig Majdan, åstedet for det store demokratishowet sponset av Washington...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Fascism: The Career of a Concept Paul Gottfried Northern Illinois University Press, 2016 I min anmeldelse av Antifascism: The Course of a Crusade  fra i fjor nevner jeg i forbifarten at Gottfried har skrevet en bok om fascisme tidligere. Nå har jeg endelig fått lest Fascism: The Career of a Concept fra 2016, og det med stor glede. I boken tar Gottfried for seg hvordan forskjellige tenkere og miljøer har tolket fascismen som fenomen i årene siden den først kom på scenen i mellomkrigstidens Europa og frem til i dag. I Antifascism  beskriver Gottfried hvordan en preformativ «antifascisme» har blitt både motor og rettferdiggjøring for mye av den progressive politikken i Europa. I denne boken skriver han om hvordan fascismen har blitt formet som en slags «anti-ideologi» i folks hoder. Dette har sin basis allerede helt i starten, da de første akademikerne som begynte å skrive om fascisme alle var marxister, og forstod fascisme som borgerska...

  Her kommer en kjapp rapport om et par bøker jeg har lest de siste dagene. De er ganske ulike, og de er skrevet med nesten 80 års mellomrom, men de har det til felles at de handler om det å være menneske i en tilværelse kjennetegnet av tidens gang, materiens lovmessighet og åndens virketrang   Jeg begynner med romanen Vardane fra 2022. Denne boken er skrevet av Martin Baldysz og handler om en fjelltur helt utenom det vanlige. Den enslige, alkoholiserte fiskerbonden Reidar får en dag besøk av presten, som trenger en erfaren fjellmann til et slags redningsoppdrag i fjellet. En ung kvinne som er ettersøkt for drap, oppholder seg oppe i fjellet, og skal ha ytret ønske om å snakke med presten. Presten ser for seg en mulighet for å frelse en villfaren kvinne. Reidar er uglesett i bygda, men nyter en viss anseelse for sin erfaring med å ferdens i fjellet. Derfor vil presten ha ham med. Reidar ser også en mulighet til frelse - sin egen - og bestemmer seg for å bli med. Dermed begynn...

  Vi mottar daglig post med spørsmål fra leserne. Her er et utvalg av spørsmål som vi har mottatt siden forrige spørsmålsrunde. Svarene er utarbeidet av en samlet redaksjon under et seminar i Engerdal. Spørsmål: Hva tenker dere om vinneren av årets norske Melodi Grand Prix-finale? Jeg tenker både på komposisjonens musikalske kvaliteter, fremføringen og de eventuelle vinnersjansene i årets internasjonale finale. Svar: «Lighter» er en fengende poplåt som utvilsomt var finalens beste. Kyle Alessandro sang høyst tilfredsstillende og stilte med et estetisk tiltalende og godt gjennomført sceneshow. Vi håper han beholder ridderkostymet i den internasjonale finalen. I utgangspunktet tenker vi at sangen godt kan gå av med seieren i Basel, men ettersom vi ikke har hørt en eneste av de andre sangene ennå, advarer vi det oplyste Borgerskab mot å oppfatte dette som en informert prediksjon. Spørsmål: Er det ok å forby høyrepopulitiske parti som meiner ting dei leiande elitane ikkje liker? Sva...

  1984 George Orwell 1949 Etter mange utsettelser har jeg endelig lest 1984 av George Orwell igjen, for første gang siden tenårene. Denne romanen trenger selvsagt ingen introduksjon, som et av de viktigste verkene skrevet på det engelske språket i det 20. århundre. Det var veldig spennende å lese den i dag, ikke bare på grunn av hvordan vår verden har utviklet seg i mitt voksne liv, men fordi jeg de siste årene hr satt meg inn i James Burnham og den italienske eliteskolen. Orwell var både fascinert av og kritisk til Burnham, og Burnhams fingeravtrykk finnes over verdenen som skisseres i 1984. (Jeg har tidligere anmeldt to bøker av Burnham, The Managerial Revolution  og The Machiavellians .) En grunn til at jeg kviet meg med å lese boken igjen, er at jeg husket den som en dypt deprimerende bok. Nå er den det, men jeg hadde glemt hvordan Orwells språklige eleganse som gjør selve lesningen en glede som gjør det til et storslått verk å lese gjennom. Historien om Winston, s...

  Kongen som ung Mand. (1937) I Anledning Kong Haralds 88-Aarsdag vil vi i Würmstuggu-Redaktionen benytte Anledningen til, paa Vegne af den norske Nations oplyste Borgerskab, at ønske vor høit afholdte Monark tillykke med Dagen. Maatte han leve til han bliver hundrede Aar, mindst!  Kongen paaminder os daglig om at ogsaa Aristokrater af høieste Byrd kan være folkelige, og at selv i et Embede der fordrer Alvor, Forsiktighed og personlig Strenghed i det meste, er der Rum for Humør og Latter.  I mangt og meget er han et Forbillede for os Nordmænd, for i ham er den norske Folkekarakteren inkarneret. Mange blev forbløffet over hans Tolerance og medmenneskelige Sindelag da han aabnet sin Familie for en enkel Alenemor fra Sørlandet. Ja, selv ikke hendes dunkle og, i sin Tid, meget omtalte Fortid lod han sig afficere af, da han tillod hende at gifte sig med Kronprinsen og føde Norriges Tronarving. Heller ikke den ekstravagante Digteren fra Smaalenene der vandt Prinsessens Hjerte, ...