Gå til hovedinnhold

36 % av jødiske israelere ønsker apartheid

Jerusalem Post melder at det i en undersøkelse fremgår at 61 % av jødiske israelere ønsker en tostatsløsning. Imidlertid mener 57 % at det er opp til Israel selv å bestemme grensene til den palestinske staten. Vi registrerer at Israels utenrikspolitiske unilateralisme reflekteres godt i befolkningen.

Mer interessant er det at hele 23 % sier at de ønsker en enstatsløsning bestående av nåværende israelsk og palestinsk territorium, men der den palestinske befolkningen ikke gis fulle borgerrettigheter.  Videre sier 13 % at de ønsker at situasjonen bør fortsette å være som den er idag.

I det første tilfellet sier altså en fjerdedel at de ønsker en stat med førsterangs og annenrangs borgere, der etnisk bakgrunn skal være kriteriet for om man får fulle borgerrettigheter. Dette kan ikke kalles annet enn rasisme. Fra historien kjenner vi til flere land som har diskriminert sine borgere på denne måten, men få vil idag åpent gi til kjenne at de støtter et slikt syn. Men Israel er ikke helt som andre land.

I det andre tilfellet ønsker man en videreføring av dagens situasjon, som innebærer at Israel har de facto kontroll over de palestinske områdene uten at befolkningen der har innflytelse på politikken i Israel, i motsetning til de jødiske bosetterne som også bor på okkupert territorium. Også her er det snakk om førsterangs og annenrangs borgere, selv om det ikke de jure er snakk om borgere i èn stat.

Vi husker videre at Sør-Afrikas myndigheter i apartheidtiden legitimerte sin diskriminering av landets svarte befolkning ved å vise til at disse bodde i bantustans og dermed ikke var borgere i Sør-Afikarepublikken.

Vi ser altså at 36 % av israels jødiske befolkning ønsker at en form for apartheid skal være et styrende prinsipp i et fremtidig Israel. Dette er ikke overraskende. Staten Israels statsbærende ideologi, sionismen, er i sin nåværende form så gjennomsyret av rasisme at apartheid er en forutsetning for at staten skal kunne fortsette å bestå som jødisk stat.

Avslutningsvis må det nevnes at utvalget i denne undersøkelsen kun er på 500. Utvalgets representativitet skal jeg heller ikke uttale meg for skråsikkert om.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...