Kanaler skjærer gjennom dette landet, (som merkene på ryggen til en slave som har fått smake piskens bitre varme) beånder det med sivilisasjon. Det land som en gang kun var sand og sol er nå en viljestyrkens metafor legemliggjort i tid og rom. Og se, her lever en fornyet menneskehet (en rest av Dyret lever i dets sjel, for intet rent kan ubesmittet hvile i dette landet), som fornyer sine omgivelser med håpet om at ingen mer skal lide. (Forlatt, forslått, forvrengt og glemt av alle, forvalter de historiens sorg med tårer risset inn i fortidens mørke.)
Katekismus for det oplyste Borgerskab