Som daglig leder for den høyreradikale pro-sionistiske organisasjonen Med Israel For Fred (MIFF) er ikke Conrad Myrland fremmed for å forsvare overgrep, okkupasjon og etnisk diskriminering. Det er faktisk jobben hans.
Ofte forsvarer han Israels overgrep mot palestinerne med referanse til Nazi-Tysklands ugjerninger under annen verdenskrig. Dette er også ofte skytset han bruker når han angriper personer og organisasjoner som uttrykker solidaritet med palestinerne (eller "palestinerne", som israelvennene ynder å kalle dem. Palestinerne er jo ikke noe virkelig folk, må vite. De er jo ikke omtalt i Bibelen). Hvis man støtter palestinerne og tar avstand fra Israels statsbærende ideologi, sionismen, er man jo jødehater og stiller på linje med offiserkorpset i Hitlers utryddelsesleirer.
I årevis har Myrland uttrykt "bekymring" for norsk antisemittisme på den politiske venstresiden og i diverse ideelle organisasjoner. I fravær av en norsk nynazistisk bevegelse å snakke om har han midlertid vært nødt til å rette sin "antinazistiske" retorikk mot LO og partiene på venstresiden - og selvfølgelig islam, interessant nok Israels nest største religion.
Nå har imidlertid den skandinaviske nynazismen gjort et comeback i den norske offentligheten i form av Den nordiske motstandsbevegelsen. Dette er jo kjærkomment for den norske antisemittismens nemesis. Her har vi faktisk ekte antisemitter, som ikke bare hater jøder, men som også omfavner den tyske nasjonalsosialismens retorikk og estetikk!
(La meg bare i parentes bemerke at mange av MIFFs medlemmer deler mye av tankegodset til denne "tradisjonelle" formen for høyreekstremisme. Dette har jeg blant annet påvist her.)
Hva gjør man så når man allerede opererer med en teori om en "antisemittisk" konspirasjon bestående av antisionistiske og Israel-kritiske krefter, og så dukker det opp virkelige antisemitter som står litt for nær ens eget ståsted? Jo, man utvider konspirasjonen og inkorporerer de virkelige antisemittene. Da vil jo alle forstå at nynazistene og LO egentlig kjemper den samme kampen. Jo mer omfattende konspirasjonsteorier er, jo mer overbevisende virker de.
Israelvennenes virkelighetsoppfatning har jo allerede ofte et religiøst-sekterisk "oss mot verden"-tilsnitt, og denne konspirasjonstenkningen forsterkes jo ytterligere om man kan påvise at det faktisk finnes uomtvistelige antisemitter i deres rekker.
Det er nettopp det Myrland gjør i en artikkel datert 19. september med overskriften "Du skal ikke tro, at du bare har drømt!" Med Arnulf Øverlands antinazistiske dikt "Du må ikke sove" som akkompagnement maner han frem en antisemittisk kimære der nazimarsjen i Kristiansand i sommer settes i sammenheng med LOs boikottvedtak og BDS-bevegelsen, Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, eller "kirkelig demoniseringsuke", som Conrad kaller det, og SAIHs arbeid mot Israels okkupasjon av de palestinske områdene. Myrland sier ikke eksplisitt at disse samarbeider, men han insinuerer og han understreker sitt poeng ved å sitere Øverland.
Myrland er ikke dum, men han vet at en stor andel av medlemsmassen i organisasjonen hans er det. Han fisker i opprørt hav, og han vet nøyaktig hvilke knapper han skal trykke på. Han puster på hatets og ondskapens glør. Og han vet at medlemmenes hat primært er rettet mot tre grupper: araberne, muslimene og den norske venstresiden. De norske israelvennenes dumhet inneholder altså en god dose rasehat, religiøst hat og politisk hat. Når man leser kommentarfeltene på MIFFs hjemmeside og Facebook-sider, ser man hvor effektivt Myrlands insinuasjoner og karakteristikker virker. Der akker man seg over det muslimelskende Arbeiderpartiet (gjerne kalt "Allahpartiet"), man opprøres over LOs iver etter å utrydde jødene, og man utbasunerer gjerne at "Palestinerne burde vært utryddet fra jorden". Og man gleder -virkelig gleder! - seg over at jødene skal vende "hjem". For er det noe MIFFerne og nynazistene kan enes om, er det at jødene har ingenting i Europa å gjøre.
Kommentarer
Legg inn en kommentar