Gå til hovedinnhold

Den kristensionistiske antisemittismen


Nok en gang har Israel valgt å markere sin militære overlegenhet ved å bombe Gaza. Og nok en gang har Israels norske heiagjeng, en salig blanding av FrP'ere, høyreradikale og kristenfundamentalister, gjort hva de kan for å bekjentgjøre sin blinde støtte til Israel og stemple enhver som er kritisk til den sionistiske statens fremferd i de okkuperte områdene, som antisemitter. 

Man kan si litt av hvert om disse pro-sionistiske miljøene, men noen utpreget akademisk, eller skal man si empirisk, tilnærming til Midtøsten-konflikten kan de ikke beskyldes for å ha. Begrepsforståelse og historiske kunnskaper er generell mangelvare, og etisk refleksjon er tydeligvis heller ikke noe som står særlig høyt i kurs i denne leiren. Dessuten skal man som kjent være forsiktig med å kaste stein når man sitter i glasshus.

Jan Hanvold er predikant, selvutnevnt apostel(!) og direktør for den kristenfundamentalistiske fjernsynskanalen TV Visjon Norge. Han er også en varm forsvarer av Israel, og baserer i stor grad sine utenrikspolitiske synspunkter på bibelske profetier, især en eiendommelig lesning av Johannes' Åpenbaring som er utbredt i karismatiske og fundamentalistiske miljøer. Kort sagt mener Hanvold at Åpenbaringsboken gir en direkte beskrivelse av internasjonale politiske forhold idag, og særlig det som skjer i Midtøsten. De grumsete holdningene han gir uttrykk for overfor arabere, og palestinere i særdeleshet velger jeg å forbigå i stillhet.

Hanvold ser på opprettelsen av staten Israel som en oppfyllelse av bibelske endetidsprofetier. En av profetiene som må opfylles før Jesus kommer igjen, er at alle verdens jøder må "vende tilbake" til Israel (der noen skal komme til tro på Kristus, men de aller fleste skal utryddes. Men det er ikke noe jeg skal gå nærmere inn på her.). Sionismen og staten Israel sees altså på som ledd i Guds Plan og er således noe som må støttes av alle rettroende kristne. Dette innebærer et dypt problematisk syn på det jødiske folk, og en omfavnelse av antisemittismen som positiv kraft i verdenshistorien, all den tid sionismen er en direkte konsekvens av denne.

I en tekst han skrev på sin Facebook-side 15. juli i år, legger Hanvold ut om hvordan hver eneste av Israels kriger har vært til velsignelse for kristendommen og utløst vekkelser, både i Europa, USA og Israel(!):

 "Når det skjer noe i Israel, er dette også et tegn på en ny vekkelses bølge ifra himmelen" (sic). 

Når det gjelder sommerens krig mot Gaza, er denne intet unntak: 

"Så denne krigen vi idag er vitne til, vil igjen utløse vekkelse, å en ny bølge av herlighet er på vei" (sic). 

Men vi skal se at denne "herligheten" som denne krigen skal utløse, ikke bare består av vekkelser, men også av jødehat.

Fra tid til annen uttrykkes det bekymring for at Israels destruktive adferd kan vekke jødefiendtlige holdninger. Her må det påpekes at etter undertegnedes oppfatning, forutsetter dette en allerede latent antisemittisk holdning hos dem det måtte gjelde. For Hanvold er imidlertid en slik holdningsendring i antisemittisk retning bare en positiv utvikling i den guddommelige planen. 

"Det neste som vil skje er jo at de amerikanske jødene skal hjem. Noe som ikke vil skje før jødehatet vokser i USA. Noe som kan skje gjennom denne krigen." 

Vi merker oss at jødene skal "hjem". Hanvold oppfatter dem altså som et fremmedelement i sine hjemland, en oppfatning han deler med jødehatere over hele verden.

De apokalyptiske visjonene folk som Hanvold har for jødene, er i seg selv dypt problematiske, og når man i klartekst ønsker jødehatet velkommen, har man plassert seg ettertrykkelig i antisemittenes rekker. Dessverre er han langt fra alene med disse holdningene blant Israels norske "venner".





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib