Gå til hovedinnhold

Pål Steigans argumentasjonsteknikk



I et innlegg i Dagbladet 15. februar svarer Pål SteiganJohn O. Egelands artikkel om norsk venstreekstremisme generelt og AKP (m-l) spesielt. Egelands artikkel ledsages av det velkjente bildet fra AKPs glansdager, der Steigan og Sigurd Allern sitter under en billedrekke av kommunismens store helter Lenin, Stalin og Mao.

Steigan, som ellers ikke er kjent for å ta avstand fra sin politiske fortid, tar "sjølkritikk" for de "ekstreme" brillene og vesten han har på seg på fotografiet, men er selvsagt ikke enig i at et parti som hyller noen av det 20. århundrets verste massemordere kan kalles ekstremt. Lenger enn dette går ikke Steigan i å svare på Egelands påstander. I stedet erklærer han at "det er kapitalismen som er ekstrem". Kapitalismen, som Egeland forøvrig aldri nevner i sin artikkel, er nemlig roten til alt som er ondt i verden. Den skaper krig, arbeidsledighet og fattigdom, ja det er meget mulig at den vil bane veien for fascismens gjenkomst i Europa. 

Ikke med et ord svarer Steigan på Egelands ankepunkter mot m-l-bevegelsen: at den gikk imot de menneskerettslige, demokratiske og rettsstatlige prinsipper som det norske politiske systemet hviler på, og at den forsvarte bloddryppende diktatorer som Stalin, Mao og Pol Pot.



Når Steigan velger å la være å imøtegå det reelle innholdet i Egelands artikkel, følger han en argumentasjonsstrategi som er typisk for politiske ekstremister. Å forsvare kommunistiske folkemordere er idag en tapt sak. De fleste med et minimum av interesse for historie vet idag at ingen av Steigans politiske helter stod noe som helst tilbake for Hitler hva gjelder blodsutgytelser. Derfor lar man det som blir sagt om Stalin og kommunismens forbrytelser stå uimotsagt, og velger heller å kaste skytset mot "kapitalismen" og USAs mange ugjerninger. 

På samme måte er det sjelden man idag ser høyreekstremister ta seg bryet med å benekte de historiske kjennsgjerningene rundt Hitlers folkemord. Man nøyer seg heller med å slå fast at Stalin var enda verre og begynte langt tidligere med sine massemyrderier. Da kan også de mer brutale sidene ved det nasjonalsosialistiske regimet forsvares. En tredje gruppe av ekstremister som argumenterer på denne måten er de såkalte Israel-venner.

Hensikten er selvsagt å relativisere og på den måten legitimere vold som politisk virkemiddel. Heldigvis har ikke Pål Steigan oppnådd noe politisk i Norge, men han fikk i hvert fall møtt noen av sine helter.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...