Würmstuggu

  For tredje år på rad byr Würmstuggu på påskenøtter som vi håper vil vekke konkurranselysten hos våre lesere. Hvorfor ikke utfordre en venn eller et familiemedlem og se hvem som får flest riktige svar? Hvis De vil ta steget enda lenger, kan De sende inn dagens svar på et postkort til Würmstuggu-redaksjonen og være med i trekningen av flotte premier, som formålstjenlige gjenstander og tropisk frukt. (Men det er ikke lov å bruke internett for å finne svaret.) Adressen finner De i telefonkatalogen. De korrekte svarene samt rundens vinner vil publiseres sammen med neste runde spørsmål. Gjør Dem klar for å knekke første runde med påskenøtter!  Nøtt 1: I tusenvis av år har menneskene benyttet seg av matematikk for å orientere seg i verden og forstå sine omgivelser. For å forstå konsepter som mengde, lengde, dybde, høyde, areal, volum og så videre er det en fordel å ha grep om numeriske enheter samt matematiske operasjoner som for eksempel addisjon og subtraksjon. Tallrekker finn...

  Nikolaj Ge, «Det siste måltid», 1861 Skjærtorsdag er det blitt, og innstiftelsen av nattverden er på alles lepper, i alle fall de som tilhører den romersk-katolske kirke og de kirkesamfunn som utgår fra den. Hva passer vel bedre da enn å presentere Würmstuggus lesere for maleriet «Det siste måltid» av Nikolaj Ge (1831-1894)? Ge malte bildet i 1861. Rent kunsthistorisk har maleriet en ikke ubetydelig signifikans. Kristusfiguren på bildet er nemlig malt etter et såkalt fotografi av Aleksandr Herzen, en russisk skribent, filosof og forlegger som hadde stor betydning for opphevelsen av livegenskapet i Russland i 1861. Fotografi var en ny teknologi som gjorde det mulig å lage presise og forbløffende virkelighetstro avbildninger av fysiske objekter ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materialer. Bildet ble utstilt i St. Petersburg i 1863, og da gjorde så sterkt inntrykk på kunstetablissementet at Ge ble utnevnt til professor ved Det keiserlige kunstakademi. Nikolaj Ge døde i 1894...

  I går annonserte vi Würmstuggus nye konsept «Mangfoldsstuggu», et samarbeidsprosjekt med et utvalg teologer tilknyttet IslamNet . Teksten avstedkom mange reaksjoner fra leserne. Røft regnet kan disse reaksjonene deles inn i tre kategorier. Noen hilste det nye initiativet velkommen og så i det en mulighet til å fremme dialog, samhold og inkludering i vårt stadig mer vellykkede flerkulturelle samfunn. Andre var sjokkerte og mente at dette var enda et eksempel på at «muslimene forsøker å infiltrere mediehusene i den hensikt å utradere den norske kulturen og gjøre Norge til et salafisktisk samfunn bygget på sharia og muhammedansk barbari». En tredje gruppe mente dette åpenbart var en aprilspøk. «Dere har jo gjort dette før,» skrev en leser og viste til vår aprilspøk i 2023.  Til dette har vi bare én ting å si: Det var en aprilspøk. Würmstuggu-redaksjonen

  Opp gjennom årene har Würmstuggu publisert mye stoff om religion . Da har det særlig handlet om kristendom, særlig  kirkehistorie, kunst og dogmatikk. Den siste tiden har vi imidlertid mottatt en del kritiske henvendelser som etterlyser mer mangfold i religionsstoffet vi tilbyr våre lesere. «Hvorfor overser dere den største religiøse minoriteten i Norge?» spør en leser. «Har dere en bias mot islam, den eneste sanne religion? Er dere rasister, kanskje?» spør en annen.  Dette har vi nå tenkt å gjøre noe med. Vi har nemlig initiert et samarbeid med den islamske organisasjonen IslamNet. Tanken er at deres imamer skal levere content for Würmstuggu i tiden fremover, slik at våre flerkulturelle lesere skal føle at Würmstuggu også er for dem. Leserne kan se frem til imam Muhamed Husseins spalte «Gullkorn fra Koranen» hver fredag, der temaet blir korrekt lesning av utvalgte surer. Imam Hosein Muhammad vil bidra med en månedlig samlivsspalte der han gir leserne råd om hvordan...

  Tollak til Ingeborg Tore Renberg Cappelen Damm, 2020 Under et besøk på mitt lokale bibliotek her om dagen ble jeg anbefalt romanen Tollak til Ingeborg av Tore Renberg. Ettersom jeg setter pris på en god roman, og dessuten er ukjent med Renbergs forfatterskap (skjønt jeg er godt kjent med ham som mediepersonlighet), tok jeg boken med meg hjem og foretok en gjennomlesning. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueligjøre verkets objektive kvaliteter. Hovedpersonen og fortellerstemmen i boken er den gamle einstøingen Tollak, som på handlingens nåtidsplan er en enkemann med mange hemmeligheter, overfor samfunnet og, enda viktigere, overfor familien. Romanen er i sin helhet fortalt fra Tollaks perspektiv, så noen ytre korrektiver til handlingen slik den fremstilles av ham, finnes ikke. Så kan man diskutere om vi har å gjøre med en såkalt upålitelig forteller. Utelatelsene er ofte like talende som informasjonen v...

  Det gode mennesket i Sandvika Vigdis Hjort Cappelen Damm, 2025 Undertegnede har ikke lest Vigdis Hjort siden en eller annen gang på 80-tallet. Anne + Jørgen = sant het boken, og den var et fenomen i barnelitteraturen da den kom i 1985. Siden har Vigdis Hjort gitt ut en hel haug med bøker, alle med det til felles at jeg ikke har lest noen av dem. Jeg mener å erindre at jeg prøvde meg på Arv og miljø , men jeg husker at jeg ikke fullførte boka. Ved mitt siste besøk på det lokale biblioteket plukket jeg med meg hennes siste utgivelse Det gode mennesket i Sandvika , delvis på grunn av det stilige omslaget og delvis fordi boka var kort. Jeg har alltid hatt sansen for forfatteren i de intervjuene jeg har lest og sett, så boka ble med hjem.  Boka er en ganske typisk norsk samtidsroman der fortelleren er en forfatter med sans for alkoholens gleder. Hovedpersonen blir stamkunde på en pub i Sandvika, der hun gradvis blir kjent med etablissementets stamkunder. Særlig er det en a...